torsdag 10. april 2014

Påskeferie

Mannen er ferdig med sin en dags jobb for denne uken. Så nå er han klar til påskeferie, sier han. Det er jeg også, men mitt ønske om å få ferie fra magesmerter og tårer gikk ikke i oppfyllelse. I går hadde jeg nesten ikke vondt og håpet steg. En hel fridag uten smerter og med halve dose av piller. Jeg fikk et glimt av hvordan dagene mine burde være. Men bare et glimt for i morges var det slutt. Da vurderte jeg å ringe etter ambulanse. Jeg hadde problemer med å puste fordi smertene rev og slet. Rullet meg inn i stuen og fikk tatt en pille. Jeg ble så skremt at jeg ikke våget å spise før mannen kom hjem. Mat setter bevegelse i tarmene så jeg var redd.


 Da morfinen begynte å virke fant jeg telefonen og ringte til sykehuset for å etterlyse neste undersøkelse. Jeg ringte og purret for to uker siden også. Da hadde de glemt meg i systemet og jeg kunne først få time 26.mai. Hun så i journalen min og sa hun skulle snakke med legen og få meg flyttet til Ski avdelingen. Hun lovet meg. I dag fikk jeg vite at hun som hadde lovet hadde sluttet og jeg var på ny glemt. Er det mulig? Hun beklaget sterkt men de hadde fått en avbestilling så den timen kunne jeg få. 21.mai!!!!! Jeg spurte om jeg ikke kunne få ta denne sigmoskopi undersøkelsen på Ski men fikk jeg beskjed om at kirurgisk avdeling ikke hadde avtale med Ski, det var kun medisinsk avdeling som hadde det. Hun bekreftet at utfører slike skopiundersøkelser på Ski. Bare ikke for kirurgiske pasienter. Jeg skal sjekke om det er betennelse der inne og ikke skjæres i! Ved sist legetime spurte jeg kirurgen om å bli overført til medisinsk, men det ville de ikke. Så der var jeg. Fanget av systemet som egentlig hadde glemt meg. Med en timeavtale om seks uker.


Jeg la på røret og gråt av sinne og frustrasjon. Det er forferdelig sterke smertestillende jeg tar. Fire ganger daglig. Jeg er sengeliggende til midt på dagen og kjemper meg til en normal ettermiddag og kveld. Jeg vet at andre står i samme eller lenger kø, men det hjelper ikke meg noen ting. Jeg ble sint og ringte direkte til Ski gastro lab og møtte en profesjonell og hyggelig dame i andre enden. Hun forklarte systemet med kø i den ene avdelingen og ingen kø i den andre. For samme sykehus. For samme undersøkelse. Hun reagerte sterkt på hva jeg fortalte og sa hun skulle snakke med gastromedisineren som var der i dag og ringe meg tilbake. Jeg har hørt sånne løfter så mange ganger så det var ikke mye trøst. Jeg ringte til min tante for å få litt orden på tankene. Mannen var jo på jobb. Tre minutter etter ringte hustelefonen. Fra Ski sykehus. En glad stemme sa hun hadde gode nyheter til meg. Spesialisten hadde lest litt i journalen min. Han hadde bestemt sagt at "vi tar henne inn her". I følge henne er dette en veldig dyktig spesialist, så jeg ville få en grundig undersøkelse i trygge hender. Han jobber på Ahus og er på Ski onsdager og torsdager. Jeg fikk time onsdag etter påske og ved avbestilling allerede neste onsdag. En måned tidligere!


MR bildene er tolket men jeg vet ikke resultatet. Jeg skal til smerteklinikken innen 4 måneder og nå skopiundersøkelse rett etter påske. Nå vil jeg ta påskeferie fra all tenking og angst og håper at puslespillet snart kan vise hva som forårsaket disse smertene. Er jeg heldig blir jeg overflyttet til medisinsk avdeling hvor jeg burde vært. Men finner de en ny fistel så blir jeg værende på kirurgisk til neste operasjon. Men nå er det påske.

Påskedukene skal strykes og det er en glede for meg som er så glad i å stryke. Påskepynten er nede fra loftet og skal snart pynte opp i stue, kjøkken og bad. Kyllinger, gult og selvsagt påskeliljer. Mange påskeliljer. Men nå tar vi påskeferie i Huset i skogen.



1 kommentar:

  1. makan....... er det mulig!!!! jeg formerlig skriker inni meg så jeg kjenner det langt inni operasjonssåret!!!! blir så sinna og lei meg på dine vegne. Ja, er jo kjemepefint at du nå fikk komme inn 4 uker tidligerer, men du skal ikke måtte kjempe slik?! jeg kan ikke la være å tenke på andre rundt om kring i landet som opplever det samme som ikke er så sterke som deg, som lider unødig lenge... :/ rister på hodet her så jeg blir svimmel.
    ellers gikk operasjonen bra, men har vondt og det er vanskelig å ikke gjøre noe. Roar og svigerfar tok seg av hele bursdagen til joakim, og det gikk selvfølgelig som en lek. flinke er de, og heldig jeg som har en mann som gjør det. men ejg har ALDRI gått glipp av en bursdag før, så DET var vondt :/ nå blir det spennende å vente noen uker før jeg evt kan se om det har blitt bedre. Legen var iallefall fornøyd, så nå får vi se <3 stooooooor klem til sterke, tøffe, modige, flotte, lille deg <3 fra Henriette

    SvarSlett