Hjemmesykepleie

I går kveld hadde jeg hjelp av hjemmesykepleier for første gang. Jeg har selv jobbet som hjemmesykepleier men aldri vært hjemmepasient. Før jeg reiste fra sykehuset var det ikke kommet bekreftelse fra Hjemmetjenesten i Ski så etter noen timer hjemme ble jeg usikker og ringte dem selv. Fikk et mobilnummer som jeg kunne ringe.Kanskje hun ikke visste hvordan hun kunne viderekoble en telefon. Ringte mobilnummeret og fikk en stemme som sa "ja?" Jeg ble så paff at jeg stotret frem ordene og fikk spurt om jeg var kommet til hjemmesykepleie Nord. Nord er vel fordi vi bor nord i kommunen. Det var riktig så jeg sa navnet mitt og hvorfor jeg ringte. Hun forstod ikke hva jeg sa. Kanskje jeg ringte mitt i vaktskifte og tankene var et annet sted. Eller kanskje min dialekt er løyen. Jeg gjentok på bokmål og da måtte hun sjekke. " Vent". Da hun kom tilbake med bekreftelse på at jeg stod på listen og faktisk var en pasient var stemmen mild og god. Hun sa de kom eter klokken syv i kveld og beklaget at hun ikke kunne si nøyaktig klokkeslett. Lettet takket jeg og la på.

Ti minutter over syv ringte mobilen min med et ukjent nummer som jeg raskt forstod måtte være hjemmesykepleieren. Hun var like i nærheten og trengte forklaring på hvordan hun skulle finne frem til huset vårt. Det er vi vant til når noen skal hit for første gang. Hun var så nær at mannen etter en liten stund gikk for å åpne døren så hun så det var riktig hus. Men da ringte telefonen igjen for hun hadde klart å kjøre feil. Nå ga jeg telefonen til mannen som loste henne frem. En litt stresset dame kom inn i gangen og tok på seg sine blå skoovertrekk. Smilende, flott, voksen dame med navneskilt og trygghet i stemme og bevegelser. Tross stresset med å finne frem som hun gjentok flere ganger. 

Jeg flyttet med fra pasientsengen og inn min side av dobbelsengen. Den senga er både høyere og fastere så ville gi henne en bedre arbeidsstilling. Jeg hadde laget klar en hylle med utstyr og hun fylte på med en eske engangshansker og flere kladder. Pluss en mappe med vedtaket om innvilget hjemmesykepleie og en liste med telefonnummer for hele døgnet. Ryddig og trygt. Men resten var en rar opplevelse. En fremmed dame på vårt soverom med meg i senga og rumpa bar. Av med bleie, og oppsamlingspose i riktig posisjon. Hun gikk på badet for å varme flasken med skylleveske. Jeg lå halvnaken og ventet og tenkte på situasjonen. Ryddet litt i hodet og fikk på plass pleier og pasient akkurat som på sykehuset, bare hjemme. Selve skyllingen tok ikke lang tid og så hjalp hun meg på med truse og ny bleie. Bleien er en stor utgave av babybleie. Den må jeg ha som polstring av plastslangen som går inn bak. Jeg vraltet inn i pasientsengen igjen mens hun spritet hender og kastet søppel. Hun ønsket meg en god natt og fant veien ut selv Jeg hørte henne ta av skoovertrekket og flere ganger i natt har jeg lurt på om hun la det igjen til neste gang eller tok det med seg. En helt uvesentlig sak men som jeg ikke klarte å slippe. Har fremdeles ikke sjekket om det ligger i entreen 

Jeg ble liggende igjen i senga og tenkte over hendelsen. Det er veldig godt og behagelig å få skyllet såret inni meg og denne sykepleieren var dyktig. Men det var rart og litt uvirkelig. Nå ligger jeg og venter på morgen skyllingen. Aner ikke når hun kommer og ikke om det er den samme pleieren. Snart blir det en vane og jeg er uendelig takknemlig for det gode helsetilbudet vi har som gjør at jeg kan være hjemme. Med en plastslange ut av et så i baken og blod som renner ned i en pose ved leggen. Jeg tenker på at det er en ganske tøff og utfordrende situasjon for meg, men så velger jeg heller å tenke på at det kommer sykebesøk i dag og at jeg skal kose meg med sjokoladehjerte fra en nydelig eske til kaffen. Da er det enklere å kjenne gleden.

Opp og hjem

På mandag vred jeg meg i smerte men måtte vente helt til midt på dagen på onsdag før de fikk tid til å operere meg. Nå planlegger vi permisjon. Det er helt fantastisk!!!! Først måtte jeg få kontroll på smertene og det har jeg nå. Ved å ligge mer til sengs i riktig stilling så fikk såret inni meg ro og ble mindre smertefullt. Kjedelig men nødvendig. Akkurat nå startet ventilasjonsanlegget her Det betyr at klokken er syv og det er morgen Jeg sovnet klokken halv elleve inngår kveld og har kun vært våken når alarmen vekket meg for å ta piller. Jeg har fått en ekstra morfin pille men ingen sprøyter!!!! Da er målet nådd og vi kan planlegge at jeg skal hjem på permisjon. 

Hjemmesykepleien er allerede kontaktet så de kan legge meg inn i planene sine for helgen Vi bor jo litt avsides så regner ikke med at de jublet av å få meg som pasient. Men for alt vi vet så kan de ha pasient i nabohuset og er i skogen daglig allerede Uansett så er ikke det mitt problem De skal komme hjem til meg morgen og kveld for å skylle saltvann inn det kateteret jeg har inn i rumpa. Det gjør ikke vondt når de skyller Mer behagelig som å vaske et betent sår. Men å gå, sitte, ligge eller bevege seg med den slangen inn i såret bak er vondt. Vondt og ubehagelig og upraktisk Anbefales ikke. Hvor lenge jeg skal ha den der vet ingen Det kan være fra dager til flere uker Skyllingen fjerner blødning men det holder også såret oppe så det kan gro fra bunnen og ut Gror det fra toppen vil det bli en lomme der inne som kan lage mye problemer med betennelse og smerte. Så tilbake til en dag om gangen.  Nå er planen at jeg reiser hjem i dag etter behandling og legevisitt og kommer tilbake hit til kontroll på mandag. Mer vet ikke jeg og heller ikke legene. 

Men det vi vet er at det gror for det har blitt bedre allerede. Jeg vet også at jeg må ha en lang slange og en pose koblet til kateteret som går inn i såret Denne posen med blod må jeg gå med festet til leggen, eller sengekanten, hele tiden og må holde meg hjemme og inne. Litt innestengt og kjedelig men så mye bedre enn en sykehusseng. Jeg vet også at jeg kan komme direkte tilbake til sykehuset om jeg blir dårligere. Dette er kun permisjon. 

Helst ville de at jeg skulle være hjemme om dagen og sove her Men jeg vi bor for langt unna så det blir for tøft. 

Operasjon og vandring

I går var det nøyaktig tre uker siden sist operasjon. Den varte i seks timer. I går skulle jeg opereres på ny men den operasjonen vil ta mindre enn en time. Likevel fikk de ikke tid til meg i går. Jeg fastet og ventet hele dagen og kvelden før jeg fikk beskjed om at de ikke fikk tid. Selv en liten operasjon som min krever en hel operasjonssal, to kirurger, en anestesilege, og fire anestesipleiere. Der er derfor forståelig at de ikke fikk til selv om detter sjefen sjøl som skal operere. I dag har jeg fått inn operasjonstøy som består av hvit bakfrem skjorte, trusebleie som festes med knapper i siden og støttestrømper. Mens jeg dusjer skifter de  alt sengtøy og legger på et ekstra laken 

Jeg orker ikke mer så de er nødt å ta meg i dag Det sprenger sånn på med det som samler seg i bekkenet at ikke engang nattevandringer hjelper. Nattevandringer foretas fra ca klokken 04:00 og frem til dagvaktene har kommet Da blir de vanlige vandringer. De foretas for å skifte stilling sim letter på trykket og gjennomføres med vaggende hoftebevegekser og skiftende bekkenposisjon. Medfører fare for latter og skremte fjes hos medpasienter 

Hva kalles dette?

Tenkte overskriften skulle være tre skritt tilbake men det er så mye mer enn det. Samtidig som er det ikke tilbake heller. Det er mer en fortsettelse der de glapp Og det gjorde de virkelig De glapp tråden så mye at den løsnet og nå er det åpent rett inn 

Jeg skrev tidligere st jeg var veldig overrasket av at de ikke hadde lagt inn både ett og to dren under operasjonen fordi jeg alltid blør så mye og så lenge. Men de er de tre dyktigste kirurgene og minst en av dem må ha lest operasjonsbeskrivelsene fra tidligere operasjoner. Tenkte jeg. Så sa kroppen fra og jeg fikk høy CRP selv om de ikke fant bakterier inni der. Dren ble lagt inn i rumpeballen litt over anus. Omtrent der som halebeinet stopper De skar ut et hull innover til drenslangen Kun med lokalbedøvelse så de smertene kommer jeg ikke til å glemme. Aldri. Nå blør det fortsatt men ikke ut det hullet. Og det blør mye Ut anus eller rumpehullet på norsk. Inn der er det 1,5cm til operasjonstedet. Resten av tarmen ( rectum) , opp til tykktarm ( colon) som er lagt ut på magen, er operert bort. 

Gleden av å være hjemme har jeg øst ut her i bloggen og på Facebook. Jeg gikk turer, jeg spiste liggende, jeg så tv. Men orket ikke å strikke og ikke å lese. Det var første tegnet. Etter fire dager så jeg bakover og så at jeg faktisk var dårligere nå enn da jeg kom hjem. Ringte fastlegen så fort de åpnet mandag morgen. Og nå ligger jeg her I naborommet til der jeg var. Klart det er tilbakeskritt ! Men i natt har jeg bestemt meg for at det var en pause De skal nå fullføre jobben på en dame som har vært hjemme og bygget krefter både psykisk og fysisk. Hva de enn finner ut av behandling så skal jeg fikse det og skynde meg å bli frisk. 

I morgen skulle jeg få besøk av lillebroren min. Hjemme i Huset i skogen Det er hans fødselsdag og middag og festmat var planlagt Nå blir det sykehusbesøk med pølse his Narvesen i stedet. Men den gode klemmen og praten får vi.  I dag ville svigermor vært 88 år I morgen fyller lillebror 53 år. Og dagen etter er det 29 år siden vår pappa døde. Alt dette ligger jeg og tenker på i nattes mørke når søvnen ikke vil mer. Tankene hopper raskt og fester seg ikke noe sted Det er en slags forsvarsmekanisme fordi det er for stort. Jeg kan ikke makte å ta inn alt.

Jeg tar kontroll

Jeg blir sterkere. Jeg blir bedre. Jeg begynner å bli rastløs. Jeg har like mye smerter. Jeg blør. Dette regnestykket blir tre positive og tre negative. Gleder meg til det er kun positive ting jeg kan fortelle. Det burde bli om ca 10 dager hvis jeg følger min egen rytme fra de seks forrige operasjonene. Litt motløs i dag. Bitte litt. Fordi jeg blør litt mye og dermed mer smerter. Det blir nok bedre utover dagen.

Kirurgen ringte tilbake som ham lovet. Da hadde han forklart mine smerter for overlegen på smerteklinikken. Uten å sjekke tidligere epikriser. Jeg har blitt utprøvd på midler mot nervesmerter og jeg har fått epilepsimedisiner som skal dempe sterke smerter som en bivirkning. Resultatet av disse itprøvingene var at smertene ikke ble dempet noen ting mens hodet mitt ble pakket i bomull og jeg satt å stirret i veggen hele dagen uten å se vitsen med å være her. Dette står i min journal og dette svarte jeg kirurgen da han ringte. Jeg fikk klar beskjed om at hun på smerteklinikken var eksperten og ikke jeg. Jeg gadd ikke bli sint engang Ikke opprørt eller noe som helst. Det bare prellet av meg for det blir IKKE aktuelt å la dem få dope meg ned til en zombie. Skal de hjelpe meg får de lytte til hva jeg sier.

Den natten skrev jeg en lang mail til min fastlege og forklarte hvordan jeg ser på disse smertene og hvordan jeg synes de bør behandles Men da trengte jeg hennes hjelp for hun må skrive resepter. Hun ble imponert og skrev resepter med en gang. Allerede første dose funket akkurat som jeg ønsket. Klart jeg kjenner min egen kropp best. Jeg har alt for lang erfaring og for mye innsikt i hvordan smerten herjer med kroppen min.

Har fått innkalling til kontroll hos kirurgen. Skal dit allerede om 3 uker og det er er absolutt ny rekord. Han skal snakke med meg om hvordan det går og så håper jeg han har planlagt en ultralyd undersøkelse Hvis ikke ber jeg han sette meg opp til en CT kontroll snarest. I slutten av mars skal jeg til Smerteklinikken. Hva hun sier når jeg boikottet hele opplegget hennes vet jeg ikke Men sånn er det og sånn blir det. Jeg har sår smerter og sammenvoksninger. Ikke nervesmerter. Disse smertene er senskader etter operasjonen akkurat som nervesmerter ville vært. Håper vi får et fint samarbeid selv om jeg ikke ville gjør som hun sa. Mannen skal selvsagt være med meg. Fungerer planen min har jeg innen den tid trappet ned smertestillende mange trinn.

Jeg går tur hver dag. Kler meg med ullstillongs under kosedressen i fløyel. Ull i tre lag under jakken, Ull lue og tova ull votter fra Suldal. Det er viktig å si at de er fra Suldal for de er en gave gitt med varme. En ab bestefar sine stokker i ene hånda og den andre festet godt i mannens armkrok. Slik stavrer jeg meg oppover bakken til garasjen. Ca 200 meter på isglatt føre. Ved garasjen er det en tørr flekk og der går jeg frem og tilbake så mye jeg orker I går orket jeg ingen men dagen før klarte jeg 20 runder. Godt vi bor i skogen uten mange naboer.
Boka jeg kjøpte på sykehuset har hatt pause men i dag skal den frem igjen. Den er så spennende og fin! Kanskje jeg finner frem hekletøyet mitt også. For jeg har det så mye bedre at jeg ser muligheter over alt. VM på ski skal ses liggende på sofaen fordi jeg ikke kan sitte enda.

Uten mannen min hadde jeg ikke klart meg hjemme for jeg må ha hjelp til selv de minste ting. Han fikser alt og er sykepleier, kokk, hushjelp, venn, vaktmester på en gang. To kvelder denne uken har han satt sprøyte på. Han er gull verd, den beste mannen i verden og min kjæreste

Hjemmepasient

Jeg er hjemme og morgenen er god. Har lyst å gå ut på trappen og rope høyt GOD MORGEN!!!!!
For å fortelle alle om gleden ved å være hjemme Ved å være ferdig med operasjonene og ikke minst med at jeg kjenner at det går fremover. Men naboene er nye og aner ikke om de er lettskremte.
To uker har gått og hva jeg har opplev disse to ukene er så vondt og for meg traumatisk at jeg ikke vet om jeg skal glemme dem eller snakke det av meg. Akkurat nå velger jeg å skyve dem bak meg og gå videre. Jeg trodde på alvor at jeg ikke skulle klare meg. Det var aldri noen fare, men det var så syk og sliten jeg var. Dette vil Smerteklinikken ta opp igjen med meg senere så glemmer det nå .

Hvordan er det med meg? Operasjonen var vellykket. De fikk fjernet den stygt betente endetarmen og fikk beholdt 1.5 cm av siste del nederst. Akkurat som planlagt. De planla å åpne buken så de fikk sett hva de holdt på meg men valgte kikkhullsmetoden ovenfra og nedenfra. Det betyr at de fem små sårene gror mye raskere enn om jeg hadde det store over hele magen. Men siden jeg fikk komplikasjoner skulle jeg ønsket det utførte operasjonen som planlagt. Å sette inn drenering var vondt! Og jeg ble satt ganske langt tilbake. Det ble fjernet dagen før jeg reiste hjem.
Jeg blør enda. Ganske mye friskt blod. Jeg har smerter enda. Ganske store i området der de fjernet endetarmen. Kirurgene klarte ikke å finne riktige smertestillende medikamenter. Ketorax intravenøst var det eneste som virkelig hadde effekt. Det kan jeg selvsagt ikke få hjemme. Så nå tar jeg piller som er veldig sterke men kun fjerner ca 75% av smertene. Med mye smerter kan jeg ikke være oppe å gå. Når jeg ikke er oppe og går blir jeg slapp. Når jeg er slapp virker smertene større. Ser du den vonde sirkelen? Jeg må få et middel som gir meg noen pauser smertefri så jeg kan få komme i system. Med pillene jeg tar nå har jeg så vondt at jeg har lyst å hyle. Uten de pillene ville jeg vært sanseløs av smerter. Kirurgen skal sammen med overlegen på Smerteklinikken lage en plan for meg og ringe meg senere i dag. Både med nye medikamenter så jeg får det bedre nå og for nedtrapping. Det siste er et diamantbelagt ord for meg. Den dagen kommer.

Jeg kjenner at det går fremover med meg men er så utrolig svak at det er latterlig. Og akkurat det gjør vi. Vi ler av gamlemor som blir totalt utslitt av å kle på seg kosedressen. I dag skal jeg være mer oppe men da har jeg lett for å gjøre for mye igjen. Ikke enkel balansegang. Men dagens mål er å kle på meg gode sko og varm jakke og så mens mannen støtter meg vil jeg gå opp til garasjen og ned igjen. Hørte jeg noen si 90 år. Det er ikke langt fra sannheten. Dagens aktivitet i går var å vaske tøflene og kosesokkene fri for sykehusbakterier. Rett til sengs etterpå. Men opp og frem skal jeg så da må jeg begynne på denne måten. Kan ikke love bilder.

Fremover men sliten

Hei fra meg Jeg er litt rufsete i dag Fryser og er trett Helt normalt med en sånn dag pga de sterke antibiotika kurene og resten Derfor litt stille Men jeg har det fint Blodprøvene ( CRP) var gått ned fra 230 til 120 Det blør fremdeles så halen og posene er på plass men stadig fremover. Det var to pleiere på rommet hos den nye naboen Plutselig står det en dame i døren og hilser og prater masse på gresk Jeg svarer som det var det mest naturlige i verden Skulle sett fjeset på pleierne De har gresk kurs i kveld uten meg :( Men så koselig med gode klemmer og litt prat på gresk og litt på norsk Mette mou ♥️ hun var på jobb og stakk bare innom ellers har jeg ikke hatt besøk i dag Men i morgen:))) og på søndag

Nabodamen har reist og en nyoperert er kommet. Hun er fra nord men har bodd i Stavanger i tretti år Kommer hit fra Stavanger pga ekspertisen og får en Stavangerdame i nabosengen. Stakkars hun må bli helt forvirret Hun sover hele tiden så det er alt for stille her for meg Satt nede på traktordekket de laget til en stol og så på folkelivet Nå har jeg spist kveldsmat og skal stelles for natten Slt vel bare litt slapp 

Opp og frem

Det går stadig fremover Bit for bit i små skritt Orker nesten ikke se bakover en uke men om jeg gjør det er forskjellen enorm. Dette har vært en lang tur og mye, mye tøffere enn jeg hadde trodd. Men nå går det fremover! 

Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta men ser at jeg får enda en helg her på Ahus. Helger er kjedelige for da skjer det ikke noe som helst. Men det skjer nå ikke så mye med meg uansett. Jeg skylles i såret via halen fire ganger i døgnet. Får piller i mengder seks ganger i døgnet. Og ute i korridorene å spaserer flere ganger enn jeg gidder telle

I morgen tidlig tar de ny blodprøve som vil vise om skylling og to knallsterke antibiotikakurer begynner å gi effekt. Det blir spennende og jeg krysser fingre og tær. Mens jeg venter vandrer jeg rundt så mye jeg kan i min lyseblå pyjamas, burgunder morgekåpe og hvite croks. Posen i enden av halen er godt skjult under klærne Det er min hemmelighet. Har ikke begynt å kjede meg enda Til det er jeg for sliten Men synes det er stas å få besøk. Snart kommer Monica  

Drenering

I dag fikk jeg lagt inn et dren Det skulle vært gjort i går kveld ved hjelp av ultralyd men så ble det utsatt for det skulle settes ved hjelp av CT bilder. I dag ble det ved ultralyd likevel To leger og en sykepleier rundt en livredd pasient i seng De hadde god tid og forklarte hele tiden hva de skulle gjøre Men bedøvelsen nålen i trinnvis innover og så selve dreneringsslangen var vondt og pressende uansett Slangen så ut som en grisehale på den delen som skullev nn i meg og sykepleiernes hånd knuste jeg nesten så hardt som jeg klemte. Men inne er den og 250ml blod kom ut med en gang Ikke rart jeg har hatt vondt!!!!!

Slangen kommer ut av kroppen like under halebeinet så det ser ut som jeg har fått hale I enden er det en pose som de tømmer og på slangen et innstikksted hvor de kan sprøyte inn saltvann for å skylle det betente området. Jeg skal tømme og skylle kl 6,12,18,24 Hvorfor vet jeg ikke Vet heller ikke hvor mange dager dette tar men mulighetene for ny grøtlørdag er det absolutt. I dag er jeg ferdig med dag 8 

Noen skritt tilbake

KDet har vært forferdelige dager som jeg ikke har trodd jeg skulle klare å komme meg gjennom Men legene og sykepleierne har løftet meg gjennom time for time. 

Epiduralbedøvelsen inn i ryggen ble fjernet i går. Smerter til taket og økte doser morfin intravenøst men den lamme foten ble frisk Utover dagen økte smertene i rygg og lenden. Jeg påstod st det kom an den tynne slangen inn i ryggen som trykket på en nerve. Men ble ikke trodd før jeg hverken kunne sitte ligge eller stå Nå er den fjernet og ryggsmerten borte. Jeg får smertestillende intravenøst og i pilleform men får stadig smertetopper. Føler meg så mye bedre men noe er feil med smertene i underlivet Jeg har store sårflater og de har kuttet mye sammenvoksinger men det går liksom feil vei med smertene

I dag fikk jeg beskjed at CRP er økende over flere dager og viser at jeg har infeksjon Nå skal jeg ta CT av bekken og så legger de visst inn en dreneringsslange. Min store skrekk!!! Ikke fordi det er så vondt men så ubehagelige og ekkelt Nå skal jeg drikke 1,5 liter kontrastveske på en time og 45 min Så CT så ny avgjørelse

Noen skritt bakover men likevel fremover

Siste: De fant en lomme med puss der inne Nå skal jeg ned og legge inn en slange under ultralyd så de ser hvor de skal inn Denne slangen brukes til å tømme pusset ut og så skylles det med saltvann daglig til blodprøvene er fine Dette var i min mørkeste tanke.  Absolutt det værste jeg vet så nå er jeg virkelig lei meg Det kommer til å gå bra og delt gro fontbmen veien dit er ubehagelig Stakkars, stakkars meg 

SISTE: de vil ikke sette dren med ultralyd så det blir satt med CT i morgen. Faster fra midnatt og gruer meg hele natten Men CT er mye mer nøyaktig enn ultralyd 

Posekperten

I nabosenga ligger en dame som er ca 15 år eldre enn meg. De hjelper henne med poseskift og fomler fælt. I går brukte de gjennomsnitt 45 min pr pose Denne poseeksperten bruker mindre enn ett minutt

Men smerteproblemer er jeg De får meg ikke smertefri I går kveld var en amerikansk anestesilege og justerte så den virker lenger ned. I dag var det en høy mørk svenske som satte opp dosen fra 5 til 8. Han kommer ned og ser til meg igjen litt senere I tillegg har han kontaktet smerteklinikken og Italiener Paolo Han kommer sammen med en sykepleier Nå skal de ikke slippe taket i meg før vi har fått dette på plass Da han var her hadde jeg så store smerter at jeg gråt som et barn Det liker jeg ikke men han mente det var helt naturlig Fikk intravenøs morfin og dosen er økt Så får vi se utover dagen   Men sov bedre i natt så tror de får til å hjelpe meg Men nå er det vondt 

Møte med italieneren

Jeg husker stikkene i ryggen da han satte epidural og så var jeg borte Klokken var da 07:20 Da jeg våknet gråt jeg og klokken var 2:30. Smerten i endetarmåpnimg og et stykke innover var uutholdbare. Intensivsykepleiren forklarte hvor jeg var Hun ga meg en bolus som er ekstra pumpetrykk på epiduralpumpen. Ingen nytte så jeg fikk min faste smertestillende pluss en halv dose morfin og sovnet En time senere var det like ille Da kom han ! Smertespesialisten Paolo fra Italia. Så behagelig, så dyktig og så vakker. Han ble hos meg det meste av ettermiddagen og kvelden noe Intensivsykepleieren min ikke protesterte på Hun klemte hånden min og tørket pannen min ekstra mye og klukket rundt. Men disse vakre brune øyene så bare en pasient med vondt som han ville hjelpe En spesialblanding ble rekvirert og midnatt kom to pleiere fra sengeposten og hentet meg opp til rommet mitt. Sov to timer så var smertene i full fyr. Alle varianter ble prøvd. Men jeg ble behandlet som en prinsesse De var så forståelsesfulle og hjelpsomme. Slett ikke som ved sist operasjon. 

Før frokost kom kirurgen og forklarte Operasjonen hadde tatt mange timer så jeg ville kjenne trykksmerter i hofte og arm en stund Helt korrekt! De hadde fjernet alt som var planlagt og det var virkelig nødvendig Den gode nyheten er at de gjorde det ved hjelp av kikkhull Planen var å åpne meg helt opp men de hadde en kikkhullsspesialiat med seg som vill prøve det først Og det virker!! Nå har jeg fem hull på magen og fem små plaster. Epiduralen lammer dem så der er jeg smertefri Så har jeg et sår innvendig. Epiduralen lammer ikke den så der er jeg ikke smertefri. 

Alt vel og jeg er en smilende pasient så fornøyd at jeg bobler over   Det er enda langt frem men jeg har tyvstartet pga kikkhullene 

Erik har vært her og da var jeg oppe og gikk. Klarer ikke å sitte men det er verdens beste fiskepudding til middag så får finne en vri 

Dagen før dagen

Denne overskriften har jeg brukt før. I helgen har jeg lest tidligere blogg innlegg. De fra april 2013 kunne vært skrever i dag. Da ble jeg operert sist og fikk utlagt tarm. Neste nifst å lese og inne at jeg ikke er kommet lenger i dag. Smertene er like sterke, bare litt mer. Og jeg skal opereres igjen.
I mars 2010 innlegget skrev jeg:

Kirurgen forstår ikke denne betennelsen jeg har i endetarmen og han er veldig skeptisk til hvordan det skal gå fremover. Han er redd jeg får mer betennelse og ny fistel . Da vil det i tilfelle bli en stomi (utlagt tarm) for resten av livet. Men jeg trøster meg med at han er kirurg og ikke indremedisiner. Det sier jeg til ham og han er enig. Mye, veldig mye, skal prøves om det viser seg at betennelsen kommer igjen til høsten så jeg ser veldig positiv på saken.

Det er fem år siden!!! Da hadde jeg allerede hatt smertene fra endetarmen i et halvt år. Er det rart jeg er sliten? Det var mye sterk lesing å bla seg bakover i bloggen. Lese hvordan jeg har konsentrert meg om ett og ett steg om gangen. Så mye jeg har glemt fordi jeg har vært så opptatt med å ha det bra.

I dag er det dagen før. Nå skal endelig denne betente tarmen ut og etter å ha lest blogginnleggene mine ser jeg tydelig hvordan det er den som ødelegger. Jeg har fått dose på dose meg kortison som kun har gitt meg bollekinn. Uendelige mengder antibiotika og stikkpiller. Til ingen nytte. Nå skal jeg gjennomgå en timelang operasjon for sjette gang. Dette må bli bra!