Hjemmesykepleie

I går kveld hadde jeg hjelp av hjemmesykepleier for første gang. Jeg har selv jobbet som hjemmesykepleier men aldri vært hjemmepasient. Før jeg reiste fra sykehuset var det ikke kommet bekreftelse fra Hjemmetjenesten i Ski så etter noen timer hjemme ble jeg usikker og ringte dem selv. Fikk et mobilnummer som jeg kunne ringe.Kanskje hun ikke visste hvordan hun kunne viderekoble en telefon. Ringte mobilnummeret og fikk en stemme som sa "ja?" Jeg ble så paff at jeg stotret frem ordene og fikk spurt om jeg var kommet til hjemmesykepleie Nord. Nord er vel fordi vi bor nord i kommunen. Det var riktig så jeg sa navnet mitt og hvorfor jeg ringte. Hun forstod ikke hva jeg sa. Kanskje jeg ringte mitt i vaktskifte og tankene var et annet sted. Eller kanskje min dialekt er løyen. Jeg gjentok på bokmål og da måtte hun sjekke. " Vent". Da hun kom tilbake med bekreftelse på at jeg stod på listen og faktisk var en pasient var stemmen mild og god. Hun sa de kom eter klokken syv i kveld og beklaget at hun ikke kunne si nøyaktig klokkeslett. Lettet takket jeg og la på.

Ti minutter over syv ringte mobilen min med et ukjent nummer som jeg raskt forstod måtte være hjemmesykepleieren. Hun var like i nærheten og trengte forklaring på hvordan hun skulle finne frem til huset vårt. Det er vi vant til når noen skal hit for første gang. Hun var så nær at mannen etter en liten stund gikk for å åpne døren så hun så det var riktig hus. Men da ringte telefonen igjen for hun hadde klart å kjøre feil. Nå ga jeg telefonen til mannen som loste henne frem. En litt stresset dame kom inn i gangen og tok på seg sine blå skoovertrekk. Smilende, flott, voksen dame med navneskilt og trygghet i stemme og bevegelser. Tross stresset med å finne frem som hun gjentok flere ganger. 

Jeg flyttet med fra pasientsengen og inn min side av dobbelsengen. Den senga er både høyere og fastere så ville gi henne en bedre arbeidsstilling. Jeg hadde laget klar en hylle med utstyr og hun fylte på med en eske engangshansker og flere kladder. Pluss en mappe med vedtaket om innvilget hjemmesykepleie og en liste med telefonnummer for hele døgnet. Ryddig og trygt. Men resten var en rar opplevelse. En fremmed dame på vårt soverom med meg i senga og rumpa bar. Av med bleie, og oppsamlingspose i riktig posisjon. Hun gikk på badet for å varme flasken med skylleveske. Jeg lå halvnaken og ventet og tenkte på situasjonen. Ryddet litt i hodet og fikk på plass pleier og pasient akkurat som på sykehuset, bare hjemme. Selve skyllingen tok ikke lang tid og så hjalp hun meg på med truse og ny bleie. Bleien er en stor utgave av babybleie. Den må jeg ha som polstring av plastslangen som går inn bak. Jeg vraltet inn i pasientsengen igjen mens hun spritet hender og kastet søppel. Hun ønsket meg en god natt og fant veien ut selv Jeg hørte henne ta av skoovertrekket og flere ganger i natt har jeg lurt på om hun la det igjen til neste gang eller tok det med seg. En helt uvesentlig sak men som jeg ikke klarte å slippe. Har fremdeles ikke sjekket om det ligger i entreen 

Jeg ble liggende igjen i senga og tenkte over hendelsen. Det er veldig godt og behagelig å få skyllet såret inni meg og denne sykepleieren var dyktig. Men det var rart og litt uvirkelig. Nå ligger jeg og venter på morgen skyllingen. Aner ikke når hun kommer og ikke om det er den samme pleieren. Snart blir det en vane og jeg er uendelig takknemlig for det gode helsetilbudet vi har som gjør at jeg kan være hjemme. Med en plastslange ut av et så i baken og blod som renner ned i en pose ved leggen. Jeg tenker på at det er en ganske tøff og utfordrende situasjon for meg, men så velger jeg heller å tenke på at det kommer sykebesøk i dag og at jeg skal kose meg med sjokoladehjerte fra en nydelig eske til kaffen. Da er det enklere å kjenne gleden.