Hva kalles dette?

Tenkte overskriften skulle være tre skritt tilbake men det er så mye mer enn det. Samtidig som er det ikke tilbake heller. Det er mer en fortsettelse der de glapp Og det gjorde de virkelig De glapp tråden så mye at den løsnet og nå er det åpent rett inn 

Jeg skrev tidligere st jeg var veldig overrasket av at de ikke hadde lagt inn både ett og to dren under operasjonen fordi jeg alltid blør så mye og så lenge. Men de er de tre dyktigste kirurgene og minst en av dem må ha lest operasjonsbeskrivelsene fra tidligere operasjoner. Tenkte jeg. Så sa kroppen fra og jeg fikk høy CRP selv om de ikke fant bakterier inni der. Dren ble lagt inn i rumpeballen litt over anus. Omtrent der som halebeinet stopper De skar ut et hull innover til drenslangen Kun med lokalbedøvelse så de smertene kommer jeg ikke til å glemme. Aldri. Nå blør det fortsatt men ikke ut det hullet. Og det blør mye Ut anus eller rumpehullet på norsk. Inn der er det 1,5cm til operasjonstedet. Resten av tarmen ( rectum) , opp til tykktarm ( colon) som er lagt ut på magen, er operert bort. 

Gleden av å være hjemme har jeg øst ut her i bloggen og på Facebook. Jeg gikk turer, jeg spiste liggende, jeg så tv. Men orket ikke å strikke og ikke å lese. Det var første tegnet. Etter fire dager så jeg bakover og så at jeg faktisk var dårligere nå enn da jeg kom hjem. Ringte fastlegen så fort de åpnet mandag morgen. Og nå ligger jeg her I naborommet til der jeg var. Klart det er tilbakeskritt ! Men i natt har jeg bestemt meg for at det var en pause De skal nå fullføre jobben på en dame som har vært hjemme og bygget krefter både psykisk og fysisk. Hva de enn finner ut av behandling så skal jeg fikse det og skynde meg å bli frisk. 

I morgen skulle jeg få besøk av lillebroren min. Hjemme i Huset i skogen Det er hans fødselsdag og middag og festmat var planlagt Nå blir det sykehusbesøk med pølse his Narvesen i stedet. Men den gode klemmen og praten får vi.  I dag ville svigermor vært 88 år I morgen fyller lillebror 53 år. Og dagen etter er det 29 år siden vår pappa døde. Alt dette ligger jeg og tenker på i nattes mørke når søvnen ikke vil mer. Tankene hopper raskt og fester seg ikke noe sted Det er en slags forsvarsmekanisme fordi det er for stort. Jeg kan ikke makte å ta inn alt.