Dagen før dagen

Denne overskriften har jeg brukt før. I helgen har jeg lest tidligere blogg innlegg. De fra april 2013 kunne vært skrever i dag. Da ble jeg operert sist og fikk utlagt tarm. Neste nifst å lese og inne at jeg ikke er kommet lenger i dag. Smertene er like sterke, bare litt mer. Og jeg skal opereres igjen.
I mars 2010 innlegget skrev jeg:

Kirurgen forstår ikke denne betennelsen jeg har i endetarmen og han er veldig skeptisk til hvordan det skal gå fremover. Han er redd jeg får mer betennelse og ny fistel . Da vil det i tilfelle bli en stomi (utlagt tarm) for resten av livet. Men jeg trøster meg med at han er kirurg og ikke indremedisiner. Det sier jeg til ham og han er enig. Mye, veldig mye, skal prøves om det viser seg at betennelsen kommer igjen til høsten så jeg ser veldig positiv på saken.

Det er fem år siden!!! Da hadde jeg allerede hatt smertene fra endetarmen i et halvt år. Er det rart jeg er sliten? Det var mye sterk lesing å bla seg bakover i bloggen. Lese hvordan jeg har konsentrert meg om ett og ett steg om gangen. Så mye jeg har glemt fordi jeg har vært så opptatt med å ha det bra.

I dag er det dagen før. Nå skal endelig denne betente tarmen ut og etter å ha lest blogginnleggene mine ser jeg tydelig hvordan det er den som ødelegger. Jeg har fått dose på dose meg kortison som kun har gitt meg bollekinn. Uendelige mengder antibiotika og stikkpiller. Til ingen nytte. Nå skal jeg gjennomgå en timelang operasjon for sjette gang. Dette må bli bra!