Opp og frem

Det går stadig fremover Bit for bit i små skritt Orker nesten ikke se bakover en uke men om jeg gjør det er forskjellen enorm. Dette har vært en lang tur og mye, mye tøffere enn jeg hadde trodd. Men nå går det fremover! 

Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta men ser at jeg får enda en helg her på Ahus. Helger er kjedelige for da skjer det ikke noe som helst. Men det skjer nå ikke så mye med meg uansett. Jeg skylles i såret via halen fire ganger i døgnet. Får piller i mengder seks ganger i døgnet. Og ute i korridorene å spaserer flere ganger enn jeg gidder telle

I morgen tidlig tar de ny blodprøve som vil vise om skylling og to knallsterke antibiotikakurer begynner å gi effekt. Det blir spennende og jeg krysser fingre og tær. Mens jeg venter vandrer jeg rundt så mye jeg kan i min lyseblå pyjamas, burgunder morgekåpe og hvite croks. Posen i enden av halen er godt skjult under klærne Det er min hemmelighet. Har ikke begynt å kjede meg enda Til det er jeg for sliten Men synes det er stas å få besøk. Snart kommer Monica