Nettene er vonde. Jeg sovner for så å våkne av at smertene river i kroppen. Håper hver kveld at nå har det snudd nå blir det bedre. Og det vil det jo bli snart men jeg er utålmodig.Vet fra de tre andre operasjonene at jeg har store smerter lenger enn de fleste og at det går nesten 4 uker før det slipper helt taket. Men akkurat nå er det så grusomt vondt at det ikke er så mye trøst. Likevel kan jeg se bakover til den dagen jeg kom hit og se at jeg er mye bedre. Det er bare så laaaaaangt igjen.
I dag er det grått og kaldt her oppe så jeg dropper fellesgårturen. Pleieren kommer snart og skal stelle sårene mine og bytte bandasjer. I går kveld hadde jeg blødd gjennom så de måtte ta et ekstra skift da også. Tror ikke jeg får tatt stingene og klipsene likevel i dag så da vil heller ikke smertene slippe noe.
Klokken elleve skal jeg til fysioterapi og så er det kaffe og kaker i dagligstuen. Jeg drikker te og hopper over kaken. Kaffe smaker ikke sammen med pillene jeg får så det har jeg ikke drukket på nesten to uker. Ellers håper jeg å klare en liten spasertur eller to så jeg ikke blir sittende på rommet så mye.
I går ringte legen min på Aker. Han skal ringe igjen i dag da han bare fikk telefonsvareren i går. Han er så lei seg for min blålystur etter at de kastet meg ut fra sykehuset, sa han, og vil gjerne høre hvodan det er med meg nå. Det varmer med slik omsorg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar