Operasjonsdagen

Tenk at dagen endelig er her. Jeg har vært så redd for at noe skal gå galt så operasjonen blir utsatt at jeg har brukt all min energi til å la vær å bekymre meg. Og så har jeg gruet meg så forferdelig til alt det vonde jeg skal gjennom. Har hatt en nokså lik operasjon for en del år siden så vet hva jeg går til. Den gangen fjernet jeg livmoren fordi jeg hadde så store muskelknuter. Min venn kirurgen vil visst skjære der dette gamle arret er. Viktig at jeg får beholde den fine runde magen uten sår. Det er jo snart bikini sesong eller dvs badedrakt da for min mage skal ikke blottes. Jeg skal kose meg med den helt alene og nyte at det ikke henger pose der.
Men tilbake til operasjonsdagen. Det er altså i dag!!!!! Jeg er veldig rolig og ikke stresset i hele tatt så nå er jeg tilbake som den sterke meg. Liker meg bedre slik for nå styrer jeg showet og ikke bare sitter og henger med hodet. Blir en fin dag i dag. Kjenner det på meg. Og jeg er i trygge hender hos Arne kirurg og alle damene. Jeg begynne å kjenne dem nå og det beste er at de kjenner meg og mitt litt unormale smertemønster.
Jeg har dusjet, vasket hår og stusset kroppshår slik rutinene er. Nå sitter jeg ferdig kledd og drikker to bokser næringsdrikke til jeg nesten blir kvalm. Vi kjører snart til sykehuset hvor jeg skal ta blodprøve før jeg går til operasjonsavdelingen. Der får jeg seng, lange fine støttestrømper og sykehusskjorte og så er jeg plutselig pasient igjen. Så skal de sette inn en veneflon og det er like spennende hver gang om de finner en brukbar åre. Mine har begynt å gjemme seg og det kan jeg forstå. Nok er nok.
Jeg blir kjørt inn til operasjonssalen i seng men legger meg operasjonsbordet selv. Det er en smal og myk benk og jeg er omringet av 8-9 pleiere. de vrimler rundt hodet på meg som smilende veps mens de forklarer meg hva de gjør. Litt trygt og litt nifst for alt skjer liksom på en gang. men de er så rutinerte og samkjørte at jeg slapper helt av. Så kommer anestesilegen og setter epiduralnålen inn i ryggen min. Nå vet jeg at dette ikke er vondt så gruer meg ikke. I løpet av denne prosedyren får jeg diverse medisiner og intravenøse væsker så det går i ett og plutselig så sover jeg. Hva de gjør med meg da er jeg glad jeg slipper å se. Litt sånn slaktebenkfølelse tenker jeg.
Send meg alle gode tanker i dag for dette skal gå bra. Nå skal jeg bli hel og frisk og alt skal bli bra.....