Nå går det endelig fremover

En uke etter operasjonen fikk jeg plass på Paulsrud rehabiliteringssenter. Erik pakket kofferten min med meg i telefonen. Ikke lett jobb for ham men det klarte han veldig bra. Jeg var klar, for nå skulle det trenes så jeg er sprek som en unghest når vi reiser til Skiathos. Men en time før avreise kom legen og sa at jeg måtte vente til iallefall dagen etter fordi CRP ( senkning) hadde steget de siste to dagene. Kjempenedtur men sånn er det bare tenkte jeg og pakket ut igjen. Begynte å tenke på hvorfor senkning, som viser hvor mye infeksjon det er i kroppen, var steget. Hadde litt ømt og vondt i et sår der dreneringsslangen hadde vært og ba dem ta bakterieprøve. Da sykepleier kom inn til meg neste gang trodde jeg det var for å ta prøve men det var for å fortelle meg at jeg skulle reise likevel !!! Avdelingssykepleier og koordinator sa de måtte bli kvitt flere pasienter og en av dem ble meg. Likte det ikke for det var jo en grunn til at jeg ikke skulle forlate sykehuset enda men følte meg fin og ikke feber så pakket igjen og kledde meg i reiseklær. Til henne i nabosengen sa jeg at hun ikke måtte fortelle dem om hun slapp en fis engang for da ble det ut med henne og. Senere viste det seg at akkurat slik ble det.

Drosjetur i to timer til Gjøvik, med en svetteluktende og pratesyk drosjesjåfør anbefales ikke. Særlig ikke når man er nyoperert. Heldigvis var det en koselig medpassasjer som hadde fått påsydd fingen etter en ugrei vedkløyver.Og solen skinte fint.
Kom frem til senteret, fikk rom,spiste kveldsmat og ble syk.Maten var nydelig men pasientene veldig gamle. Jeg var satt opp til fysioterapitime på mandag men i helgen var det bare egentrening med turer. TV på veggen og en smal men god seng fristet siden jeg ikke var i form. Klokken var bare syv men jeg var sliten. Så begynte jeg å fryse. Forferdelige frostrier. Sykepleier kom og målte feber og da den fortsatte å stige utover kvelden ringte hun legen på Aker. De fryktet blodforgiftning så jeg fikk en to tur lang tur i ambulanse med blålys og høy hastighet.

Masse prøver ble tatt ved ankomst men feberen begynte å roe seg så faren var over. Men så utrolig redd jeg hadde vært og så alene. Nå var jeg trygge og slappet av. Etterhvert fikk jeg kommet opp på avdelingen igjen. Den avdelingen som det var så fullt at jeg ble kastet ut. Her fikk jeg enerom.Det var natt til lørdag og ute bråket Russen og jeg lå på gastroavdelingen på enerom. Helt utrolig.

I dag er det søndag og jeg er endelig begynt å føle meg bedre. Har hatt mye feber og forferdelige smerter. De skyller to sår daglig ved å stikke en slange inni dem og videre innover og skyller så med varmt saltvann.
Sårene er ikke så vonde nå og to typer sterk antibiotika knekker bakteriene der inne.I morgen får jeg svar på prøvene men regner med å reise oppover igjen etterpå. Her skal det trenes! Jeg skal få igjen kreftene mine for nå er det slutt på operasjonene. Endelig :)))