I går hadde jeg en fin dag og jobbet i hagen til langt på ettermiddagen. Ingen tunge løft og kun forsiktig luking. Har min mann som min forlengede arm. Vi er et bra team og fikk utrettet mye. Men gleden over at jeg var så mye bedre overskygger alt nå. Vi var og handlet og da kollapset jeg omtrent, men litt hvile og jeg var på plass igjen. Ser ut som jeg har funnet balansen nå. Jeg bruker ikke kompresser på sårene mine lenger og det har også hjulpet. I tillegg til alt så reagerer jeg allergisk på plaster. Nesten utrolig. Nå er det kun et sår som lekker og det er det de klippet hull i meg for å få ut tarmen til posen. Jeg bruker brokkbelte som støtte og synes det hjelper. Har tatt smertestillende sent på kvelden men ikke noe om dagen så det går fremover. Tenk nå kan jeg prompe, gå på do og dusje akkurat når jeg vil. Det er lenge siden det. Er det rart jeg smiler?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar