Ved frokostbordet satt jeg og fortalte Erik at om en uke vil jeg pakke sykehusbagen slik at jeg er klar til plutselig innleggelse. Da ringte telefonen og det var dr Solbakken fra Aker sykehus. Han hadde diskutert med indremedisinere og kirurger og kommet til en konklusjon at de måtte operere meg så snart som mulig slik at jeg skulle slippe disse plagene og smertene som strikkene gir meg. Kan du komme i morgen? Klart jeg svarte ja:)))) Da blir det operasjon uken etter men har ikke fått endelig dato enda. Jeg skal undersøke endetarm og fistelområdet i morgen Det er like vondt som før så de setter en nål i armen og doper meg ned.
Operasjonen jeg skal ha er ganske stor og smertefull så i dag er jeg lettet og glad samtidig som jeg gruer meg fælt til det som kommer. En uke igjen!!! Jeg har ventet i 73 dager nå og strevd meg gjennom smerter og fortvilelse. Tenk om alt går bra og operasjonen er vellykket. Da får jeg fjernet posen på magen før mai.
Så heldig skal jeg være!!! Nå skal det kun tenkes positive tanker og glede meg over at det går fremover med stormskritt. En skikkelig gledens dag
Gleder meg med deg Annlaug. Vet du gruer for dette, men det går bra vet du. Vi har masse i vente og Klaus tar jeg hånd om hvis det er nødvendig.Tenker på deg...KLLEEEMMM:-))
SvarSlettTakk, Anne.Klaus kan holdes i bur til slutten av mai. Kast en kjeks til ham av og til så holder han seg rolig.Og helt sant vi har masse i vente og det er herlig å drømme om fra stolen min. Tenk....nå skjer det..endelig...
SvarSlett