Nå har mannen vært hjemme i 5 dager så det er uvant at han går på jobb og ikke kommer hjem før i kveld. Disse siste dagene før ferien er travle for ham men vi er ferdige med alle forberedelsene. Jeg er nok veldig bortskjemt med å bli servert frokost og kaffe og passet på hele dagen. I dag må jeg klare meg selv. Det er kaldt og stille i huset og grått og trist ute. Jeg tok frokosten med meg inn i senga for soverommet er lyst og koselig med lystige toner fra Nitimen på radioen.
Bilder og meldinger på Facebook fra venner som er på Skiathos nå gjør reisefeberen sterkere. I dag er det absolutt ikke sommer her så jeg får kle meg med lange bukser og varm genser. Hva jeg skal gjøre i dag vet jeg ikke enda. Det bestemmer jeg etter en lang varm dusj og en tenkepause. Hadde jeg vært tøff så hadde jeg reist en tur til Ski og byttet sandalene til mannen , som vi valgte å ikke gjøre i går. Men det er 3 lange kilometer til bussen, mye folk på bussen og på senteret. Tenk om jeg må bytte pose, eller tenk om.... eller..... Trenger nok mer tid og øvelse før jeg blir så tøff. Lunsj på kafe alene skremmer vettet av meg. Men her i min trygge hule på soverommet kan jeg ikke være hele dagen så opp og gjøre dagen fin må jeg.
Jeg har fremdeles smerter i operasjonsområdet. De burde vært helt borte for en uke siden men selv om de er svake så er de absolutt der. Leste en legeside om at den psykiske påkjenningen ved et så stort inngrep gjør at den fysiske delen leges saktere så den legen anbefalte et mildt antidepressiva den første tiden. Det har ikke jeg fått, men tror absolutt at det er noe i dette og at det kan være grunnen til at mine smerter henger i. Min medisin blir Skiathos i tre uker. Jeg er overbevist om at det kommer til å gjøre meg godt og rydde opp i mye redsel og angst. Kan bli noen tårer der nede men de må ut engang. Ikke mange dager igjen til vi drar så jeg får bare holde ut med de murrende smertene og ta en pille ved behov. Målet mitt var å bli frisk nok til å reise. Det har jeg klart!
Bilder og meldinger på Facebook fra venner som er på Skiathos nå gjør reisefeberen sterkere. I dag er det absolutt ikke sommer her så jeg får kle meg med lange bukser og varm genser. Hva jeg skal gjøre i dag vet jeg ikke enda. Det bestemmer jeg etter en lang varm dusj og en tenkepause. Hadde jeg vært tøff så hadde jeg reist en tur til Ski og byttet sandalene til mannen , som vi valgte å ikke gjøre i går. Men det er 3 lange kilometer til bussen, mye folk på bussen og på senteret. Tenk om jeg må bytte pose, eller tenk om.... eller..... Trenger nok mer tid og øvelse før jeg blir så tøff. Lunsj på kafe alene skremmer vettet av meg. Men her i min trygge hule på soverommet kan jeg ikke være hele dagen så opp og gjøre dagen fin må jeg.
Jeg har fremdeles smerter i operasjonsområdet. De burde vært helt borte for en uke siden men selv om de er svake så er de absolutt der. Leste en legeside om at den psykiske påkjenningen ved et så stort inngrep gjør at den fysiske delen leges saktere så den legen anbefalte et mildt antidepressiva den første tiden. Det har ikke jeg fått, men tror absolutt at det er noe i dette og at det kan være grunnen til at mine smerter henger i. Min medisin blir Skiathos i tre uker. Jeg er overbevist om at det kommer til å gjøre meg godt og rydde opp i mye redsel og angst. Kan bli noen tårer der nede men de må ut engang. Ikke mange dager igjen til vi drar så jeg får bare holde ut med de murrende smertene og ta en pille ved behov. Målet mitt var å bli frisk nok til å reise. Det har jeg klart!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar