I dag?

Like før jeg skulle hente meg frokost kom sykepleieren løpende og ikke måtte ta piller og ikke spise. Jeg skal fast fordi jeg var satt på operasjonsprogrammet for i dag. Legene sitter og diskuterer operasjonsmåten akkurat nå.

Dette går for fort den ene veien og så den andre veien. Føler meg som en filledukke de rister hit og dit. Jeg fikk totalt panikk og prøver nå å samle meg for å finne styrken min. Mannen min er her om en times tid så håper jeg vi kan snakke med legen begge to Jeg må ha en grundig forklaring på hvordan de skal operere meg. Må vite nøyaktig hva de skal gjøre med min kropp.
Hører dere ikke noe fra meg på en stund så vet dere hvorfor, men jeg skal gi lyd så fort jeg kan.

En liten tur hjem

Venter på legevisitten, en sprøyte i armen og litt ekstra piller i en konvolutt. Da er jeg klar til å bli hentet. Frokost. Den har jeg glemt . Jeg må spise frokost først så det skal jeg gjøre nå.
I dag er det dag 18 og jeg skal få komme hjem og se til mine kjære blomster, hvile litt i godstolen og bli servert kaffe av mannen min.
Det kan bli vanskelig å komme tilbake hit etterpå men akkurat nå gleder jeg meg utrolig.

Legevisitten kom tidlig så mannen stod utenfor hovedinngangen og ventet to over ti. Tårene kom da jeg så den flotte mannen min vente og jeg visste jeg ikke skulle hjem for godt. Men gleden tok fort overhånd.
Vi kjørte den lange veien rundt Flateby for turen siden del. Ganske slitsomt med så forferdelig mange syklister som blokkerte den svingete veien. De syklet i klumper med tre i bredden og 20 i lengden eller to og to i bredden. Noen amatører og noen i klubbdrakter. De skaper livsfarlige situasjoner.
Hjemme var all snøen borte og det var tegn til vår i alle bed. Blomstene i hageboden hadde det fint, så dem har mannen passet godt på. Det var utrolig godt å være hjemme. Jeg var litt engstelig at det skulle bli for sterke følelser men det motsatte skjedde. Jeg følte meg sterk og veldig bestemt på at nå skal jeg bli frisk og jeg følte jeg fikk krefter til å trene meg opp igjen etter operasjonen. En god følelse. De timene hjemme gjorde meg mer godt enn noen medisin. Litt formiddagsmat og god kaffe servert av mannen mens jeg satt i godstolen og bare nøt livet. Pakket litt undertøy og litt lesestoff før jeg vandret rundt og tok til meg alt i det ryddige huset.
Jeg var tilbake i sykesenga kvart over to. Da hadde jeg hatt godt over to timer hjemme og hatt to kjøreturer.

Det var kommet pakke til meg fra Stavanger. Jeg visste den skulle komme men ikke hva den inneholdt Åpnet den forsiktig og leste litt på kortet som fulgte med for jeg visste jeg ville få en reaksjon. Pakken var fra minstesønnen og samboeren og tårene kom som ventet savner dem så forferdelig. Jeg åpnet pakken etter jeg var kommet meg i sykesenga igjen og den inneholdt en kvinnes drøm og særlig en dame med inntørket hud etter 18 dager på sykehus. Håndkrem, mykgjøringskrem, håndskrubb, rensekrem, fuktighetskrem, solpudder i lekkert etui, leppestift, fotkrem og fuktighetskrem til spesielt tørre områder. Alt tilpasset min hudtype. Noen har jeg prøvd i ettermiddag og resten blir til et spa-morgenstell på et sykehusbad i morgen. Så lite som skal til for å og gi så stor glede.

Kroneis

Jeg har fortalt at jeg spiser en skive med jordbærsyltetøy daglig og i dag spiste jeg jammen med litt kroneis. Jubileumsis med hvit sjokolade. Nydelig men tippen var nok, resten kastet jeg, Mulig jeg får diarre av isen men det passer perfekt før operasjon.

Det ble ikke operasjon i dag heller. Men kanskje i morgen. Eller på søndag. Eller mandag.
Jeg har fremdeles tålmodighet mye igjen.Og i tillegg har kroppen begynt å slappe av utrolig godt av Et standpunkt et tatt, jeg er trygg på at jeg får hjelp og nå kan jeg slappe av Jeg sover i ett sett og er behagelig av slappet.

 

Monica har vær på besøk så da gikk et stort stykke av dagen til kos. Favorittsykepleieren min startet ferien sin i dag og det er ikke så kjekt for meg. Men de er veldig greie de andre også så ingen grunn til panikk. Jeg har vært her så lenge nå at jeg føler meg som den gamle kjerringa som går igjen i gangene. Hvitvinen er satt på kjøling til oss to på 2218 til kvelden, men må sjekke med ansvarssykepleieren om det er greit med de pillene jeg får. Kanskje det blir vann og TV i stedet.

 

I morgen er det ny runde med forberedelser til operasjon. I dusjen klokken 06:00 Ren kropp, hår og tær Skjorte med åpen rygg osv. Om det blir operasjon vet jeg ikke men det kan lett gå godt

Operasjon

Ligger klar i senga og venter. Nydusjet og ren i operasjonsskjorte med åpen rygg og tilhørende truse med åpning i siden. Senga er skiftet på og antibiotika hengt klar på stativet. Den kobles først på når jeg kjøres opp.
Dagen kan bli lang fordi jeg ikke aner når de henter meg. Jeg hørte at legen ( fra i går) ringte til operasjon avd og forklarte hvorfor det er så ekstremt viktig at jeg blir operert i dag. Han har nok veldig dårlig samvittighet men har også helt rett for i dag er smertene grusomt store.

Mannen kommer snart en liten tur og det ser jeg sånn frem til. Han kan være her til de kjører meg opp Guttene mine har ringt og sendt meldinger. Før 8 i  morges kom Mette mou innom før hun skulle på jobb. Noen har sendt henne hit for det trengte jeg. Takk, Mette. Jeg fikk gråte på skulderen hennes og hun ga meg en håpsten med LOVE. Den har jeg gnuget på i ene hånden og lilleengelen i den andre. Hun ga meg så mye positiv styrke og jeg smilte og lo da hun gikk. Takk, Mette.

Da pakker jeg ned lillepc og gir lyd når alt er over. Det er en kvinnelig kirurg som skal operere meg. Hun er nok flink og gir meg en søt fin stomi. Send meg gode, sterke, varme tanker. Takk for all støtte jeg har fått. Dere har båret meg frem. I går fikk jeg en fantastisk kommentar her på bloggen fra Henriette.  Den vises ikke her. Vet ikke hvorfor men jeg har den i inboksen i mailen. Takk kjære deg.

Fra høyt oppe er det langt ned

Det vet jeg med høydeskrekk og det fikk jeg kjenne på i går kveld. Har pustet så lett og vært litt overglad for nå så jeg slutten på smertene. Mannen min var med i legevisitten i går så vi er to som hørte hva han sa. Jeg skulle opereres i to omganger de skulle bare diskutere detaljer på møtet og så skulle jeg få beskjed. Da var klokken mellom 10 og 11 et sted. Da kvelden kom hadde jeg fremdeles ikke fått beskjed og ingen visste noe. Jeg hadde holdt meg på rommet så jeg var på plass om legen kom. I sengen ved siden lå den nyopererte damen Hun var så uvel. Svimmel, kvalm, kaldsvett, smerter i mage og rygg. Det buldret og braket i stomiposen hennes og hun hadde det helt elendig. Fullstendig normalt første dag etter operasjon men det gikk opp for meg hva jeg selv snart skal gjennom. Så tenkte jeg på stomiposen som skal hende der og dingle på maven resten av livet og fikk panikk. Reiste meg opp og skyndte meg å finne en stille krok av korridoren nede så jeg kunne ringe min mann. Han er sliten! Og å trøste en livredd, hysterisk dame via telefon er ikke lett. Stakkars mannen min. Han er så god. Og jeg har rast så langt ned og må finne en vei opp igjen.

I går var mannen på besøk og jeg tok på fintøy så vi kunne gå en tur. Solen varmet, ikke smerter og mannen kunne jeg klemme på så ofte jeg ville. Mette mou var også innom en liten tur. Kun et par minutt, men jammen fikk vi tid til mange, gode klemmer i løpet av den lille stunden. I dag får jeg ikke besøk så må finne andre måter å klatre oppover på.

Dette ble en rar dag. Jeg kommer tilbake og skriver mer. Nå må jeg ut og gå en tur. Godt nytt :)

Del 2

Måtte avslutte skrivingen å gå en tur. Det ble for tungt for meg og et kaos. Natten hadde som vanlig vært tung. Sov fem gode og rolige timer, men fra klokken 4 var det smerter og vondt. Jeg hentet meg en kopp kaffe i sekstiden. Der ute møtte jeg mannen jeg har snakket en del med de siste dagene Han bor ikke så langt fra oss så vi hadde mye felles skogsprat. I dag satt han så glad fordi han endelig skulle operere i morgen etter å ha ventet i 3 dager. Han ble taus da jeg fortalte om mine 14 dager her og smertene døgnet rundt.
God frokost , morgendusj og nitimen. Jeg var begynt på veien oppover igjen og lå fredelig og fint i sengen min og skrev på bloggen. Plutselig kom legevisitten. Samme lege som de siste to dagene. Han skulle riste min doktor i kragen fordi han ikke hadde satt meg opp til operasjon denne uken og enda mer fordi jeg ikke hadde fått beskjed. Så sa han at jeg fra nå av ikke kunne få sprøyter mer enn hver 6.time for det er så sterkt stoff. Jeg forklarte at nå fikk jeg hver fjerde time og da hadde jeg ofte krøpet rundt i en time eller to, med smerter som er uutholdelige. Du kan ikke mente at jeg skal klare meg enda to timer uten at dere har noe annet smertestillende å tilby meg. Hvordan skal jeg klare det, spurte jeg. Det får du finne ut av selv, fikk jeg til svar. Så gikk han til neste pasient.
Jeg fikk helt panikk!!!! Hvordan kunne han snakke slik til meg og hvordan kunne han behandle meg slik. Han lukket ikke døra etter seg så han kan ha hørt eller sett at jeg hulkgråt. Eller en pleier har satt han på plass. Uansett hva det var så kom han inn og ba om unnskyldning. Jeg har ingen forutsetning til å forstå hvordan du har det, sa han. Kan disse orden være usagt? Jeg beklager så mye. Vi har satt deg opp til operasjon på fredag. Og du skal selvsagt få all hjelp du trenger til å dempe smertene. Jeg var for opprørt til å svare så bare nikket og ristet på hodet mens tåren silte. Han så bildet på bloggen og spurte om det var mitt mål i dag og om jeg nå kom til å skrive om den fæle legen som behandlet meg så dårlig.
Han forlot rommet og jeg gikk inn på badet og hulket meg ferdig. Vasket ansiktet og gikk inn igjen. Damen i nabosenga ropte: kom hit og sitt på sengekanten hos meg. Så holdt hun godt om meg og lot meg gråte som et lite barn i armene hennes Hun holdt meg godt i hendene og ba meg fortelle hva legen sa Hun hadde bare fått med seg at jeg ikke fikk smertestillende. Damen er nyoperert og så har hun så mye å gi meg. Fantastisk. Jeg ble stående og prate ved sengen hennes en god stund. Da kom legen inn igjen og sa det var endringer angående operasjonen."Vi opererer deg i morgen. Vi har omrokkert på prioriteringslista så da blir det i morgen, så sant det ikke ramler inn en haug med akutt tilfeller".
Jeg fant morgenkåpa og gikk en tur ut i solen. På gangen møtte jeg mannen med kaffen. Han skulle hjem og operasjonen utsatt fordi de ikke hadde  tid til ham likevel Heldigvis har jeg ikke kreft sa ham og tok bagen sin og gikk. Jeg sa ikke noe om hvem som hadde fått hans plass.

Dagen før

Jeg skal opererer i morgen! I morgen! Er ingen overdrivelse å si at jeg er litt i følelsesmessig kaos nå.
Det tar mye krefter med slike svingninger mellom høyt opp og langt ned. Jeg føler meg både tom og ekstatisk på samme tid.
Skal faste fra midnatt. Magen skal ikke tømmes men jeg får ekstra med mildt avførende middel.Så i dag kan jeg spise som jeg vil. Før kvelden skal jeg drikke 4 bokser næringsdrikke preOp. Det er som en veldig søt sitronsaft.I morgen får jeg to bokser av samme sort
Anestesisykepleier har vært her og satt veneflon i håndleddet og to stomipleiere har vært og målt og merket av på magen hvor de skal ta tarmen ut. Nå har jeg en sort sirkel der jeg i morgen har en stomi.
Jeg blir nok ikke kjørt opp til operasjonsavdelingen før et godt stykke ut på dagen så usikker på om jeg blir vekket klokken 6 i morgen for dusj,hårvask, barbering, sengeskift, og støttestrømper. Det finner jeg ut i morgen. I kveld går jeg kanskje på do for siste gang og tanken skremmer meg. Men alternativet finnes ikke. Jeg vil ut i livet igjen.

Kunsten å tenke de riktige tankene

Det sviver i hodet mitt døgnet rundt. Jeg bruker mye krefter på å tenke på de tankene men ikke de. Forstår? Jeg klarer ikke å ta inn alt på en gang så nå har jeg ikke kommet lenger enn til dagen i dag. Og da har det ikke engang begynt. Jeg vet de skal ta blodprøver i dag for en pleier var inne litt etter 4 og prøvde å tappe lott blod. Hun måtte gi opp etter fire forsøk. Det er veldig lett å ta blodprøver av meg men hun hadde hørt at jeg var umulig å sette veneflom på så hun var nervøs før hun kom inn til meg. Gjør ingenting. Min favoritt kommer snart og hun treffer. Senere i dag skal jeg nok opp i femte for å få en nål i armen. Det er kun anestesi som får sette dem på meg.

I dag er min lege tilbake så jeg får mer detaljer om hva som skal skje når. Utenom nåler inn og blod ut skal jeg nok systemet. Enten med flytende i dag og tømming i morgen eller full tømming i dag. Har heldigvis klart å få navnet på det nye tømmemidlet som smaker behagelig lite. Effekten blir som den må bli og det går greit. Får bare holde meg nær badet noen timer. Der stopper mine tanker selv om jeg vet nøyaktig hva som skal skje videre. Kanskje jeg skriver litt om det senere i dag. Jeg vi lage en side som så skånsomt som mulig forteller hva de skal gjøre med kroppen min og hvordan livet blir videre. Jeg vil tro at mange av mine venner ønsker å vite dette. Selv om det et tøft og mye tabu så husk at det er jeg som er midt oppe i dette og ikke kan gå eller bare snakke om noe annet. For meg vil det bli et enklere liv om så mange som mulig vet hvordan jeg ser ut på magen, hvor lydene kommer fra osv. Jeg skal forklare så enkelt og så skånsomt som mulig.

Damen i nabosengen har ikke kommet tilbake fra operasjonen enda så i natt var det stille her. Fant fremt øreplugger, vannglass, mobiltelefon og gjorde meg klar for natten Har faste morgenrutiner og jammen har jeg ikke fått meg faste kveldsrutiner også. Da hun ikke kom regnet jeg meg at det skulle bli en lang og rolig natt. Lang ble den og rolig nok men ikke mye søvn Smertene øker i styrke og intensitet for hvert døgn. Når morfin sprøytene ikke tar smerten er det vanskelig å finne piller som kan fylle på. Min favorittpleier hadde funnet rette blanding men hver av dem har sin egen teori og et veldig begrenset område med tilleggsmedisin de kan gi. Men det er mulig å kontakte vaktlegen. Jeg hadde vel gjort det om jeg hadde hatt en pasient som snurret rundt i senga til lakenet lå i en fin spiraltopp. Men nå er natta over og en ny dag begynt.

I dag skal jeg levere Selvangivelsen. I går betalte jeg en stabel regninger og klargjorde reiseregnings-skjemaet til Pasientreiser. Hva er grunnen til at de må gjøre det så inni granskauen vanskelig? Jeg ryddet i skapet og nattbordet mitt og fant frem alt det jeg kan sende med Erik hjem Så nå er jeg snart klar til dager i smerte og kvalme. Men i  dag kommer kjæresten på besøk. To gode armer rundt meg nå vil gjøre veldig godt.

Mandag og ny uke

Dag 12 på Ahus har startet. Jeg er så glad når natten er over, selv om den i natt ble veldig kort. Fikk ny romkamerat i går. En flott dame på 71 år. Vi fant tonen veldig fort og ser frem til å følge henne gjennom dette vonde hun skal oppleve de første dagene. Hun ble kjørt opp til operasjonsalen kl. syv i morges. Men hun snorket så forferdelig! Hun sa det selv i går kveld så det var enkelt å ta det opp med henne i dag. Jeg har for første gang i mitt liv sovet med øreplugger.

Et sted på veien sovnet jeg nok , for da jeg våknet av smerter i andre omgang så sov hun stille som et barn Jeg ble nesten redd helt til jeg hørte hun snudde seg. Glad og blid sa hun god morgen før hun gikk i dusjen. Nattevakten vekket henne klokken 6 og jeg var bare glad som da kunne avslutte natten. Nattevaktene hadde det travelt og hun var stresset Min nye nabo merket nok ikke noe men jeg er så langt nede at jeg tar til meg alt. E det meg hun er sur på? Har jeg mast mye i natt? Jeg ringte bare på to ganger og da hadde jeg så vondt at jeg stod med hodet med i senga. Synes hun jeg bare ligger og tar opp plass? Hun skulle bare visst hvordan hennes kroppsspråk ga meg en vond start. Hun jobber på team med den nattevakten som fikk meg til å gråte hver natt i november og januar. Kanskje hun hadde blitt satt kraftig på plass av henne og så tok hun det ut på meg Klask igjen med døren. Ikke noe ha en fin dag eller prøv å sove litt.

I dag skjer det ingenting. Absolutt ingen ting, Om jeg velger å se dagen slik. Men det skjer små ting hele dagen Først skal jeg bli kvitt den ekle følelsen av å være uønsket som nattvakten ga meg. Nå kommer snart dagvakten med nytt tøy for dagen og håndklær og kluter så jeg kan gå på badet.
Og slik fortsetter det hele dagen Små hverdagshendelser og sprøyte i armen hver fjerde time. Den tar 20 min å virke og slutter å virke en snau halvtime før tiden er ute så jeg har tre timer hvor jeg kan gjøre hva jeg vil. Ingen besøk i dag. Ingen legetime. Ingen undersøkelser og ingen å prate med i nabosenga.
Men det er mandag og ny uke og snart er det frokost med en loffskive og syltetøy. Akkurat da er alt fint. Resten er en kamp og jeg sliter. Derfor er de små, små gledene så viktige for meg i dag.
 

Jeg er tilbake

Har ikke skrevet noe siden torsdag. Det er et uttrykk som sier noen om at en skal være frisk for å være på sykehus. Det stemmer beklageligvis. Dette er dag 11 på Ahus i denne omgang og jeg har hat en ny lege i visitten nesten hver dag. De satte meg på høydosekortison og mente det holdt så de ikke behøvde ha meg som Case på møtet på onsdag. Det møtet ble forresten forskjøvet fordi det kom noen høye herrer her. Støre? Denne kuren skulle jeg ta før operasjon. Fire leger var enige om det. Da den kuren hadde null effekt ble de litt rådville og kontaktet min lege. Etter 8 dager hadde han fremdeles ikke hatt tid til å se meg pga. overtid og stort arbeidspress vet jeg nå. Han visste at jeg ville unngå stomi og operasjon for enhver pris så han ga dem et utvalg av medisiner som de skulle diskuterer med meg om jeg mente jeg kunne ha nytte av til de hadde fått diskutert meg tverrfaglig Ikke visste han at de allerede hadde diskutert tilfellet meg og ikke visste han at de ikke kom til å diskutere med meg.

Legevisitten torsdag var den samme som dagen før. Han skulle bare snakke med en Nayoby et eller annet og så komme tilbake til meg. Hadde snakket med denne legen før så han stolte jeg på. Holdt meg på rommet så jeg var klar om legen skulle komme. Monica kom på besøk, midt i Bachelorskrivingen. Fremdeles på rommet mitt. Plutselig kom en sykepleier på gangen  med en nydelig bukett blomster. Hadde de bare vært til meg, tenkte jeg, før jeg husket at det ikke er lov med blomster på denne avdelingen. Men blomstene var av silke og de var til meg. Blomstene var fra Sissel og Sylvelin og kortet leste jeg gjennom et slør av tårer. Vi gikk ned så jeg kunne kjøpe en vase eller noe til blomstene. Der nede sa jeg hadet til Monica og fikk en god klem. De samler jeg på for de er viktige for meg. Oppe på rommet igjen var alt som før men vasen var helt feil så jeg tok blomstene med ned og byttet til en perfekt potte. Blomstene er virkelig fine og pynter nattbordet mitt. Bilder på FB.

Tilbake på rommet lå en haug med piller. Noen av dem var de samme jeg hadde brukt hjemme etter jeg ble utskrevet i januar. Og en Lyrica. ( mot nervesmerter) Jeg ringte i snora men innen de kom var jeg gått over i et nesten hysterisk status Hele bunnen falt ut. Jeg falt og falt og falt og trodde ikke jeg skulle få puste. Og legene var gått hjem. To pleiere forklarte meg hva som stod i papirene. Jeg nektet! Jeg nektet å ta disse pillene før jeg hadde snakket med min lege. Begynte jeg på antibiotika måtte begge kurene fullføres. Entocort rektalveske har jeg fått i 12 uker siden november. Lyrica var jeg enig med legen min om at ikke hadde effekt. Jeg nektet og kveldsansvarlig sykepleier tok dem ut i full fart. Handling kan si mer enn ord. Tilbake var mine vanlige piller som jeg skulle ta om kvelden

Hadde de gitt meg opp? Skulle jeg tilbake til de samme medisinene som vi vet ikke virket? Bak ryggen min uten et ord.? Var det ingen som kunne hjelpe meg. Jeg ble slått helt ut. Totalt uten forsvarsverk. Da pleieren gikk igjen etter å ha hørt triader av usammenhengende panikksetninger begynte jeg å gråte. Jeg gråt og hulket så tungt at jeg trodde jeg skulle miste kontrollen fullstendig. Begynne å hyle og kaste ting Jeg var helt i oppløsning. Jeg har ikke ord som kan forklare hvor tungt jeg hadde det. Derfor ingen blogg og litt stille på fb.

I går hadde jeg en lang og god samtale med min lege. Jeg bare gråter når jeg skal snakke om meg selv så vi hadde en plan om at mannen min skulle overta hele kontrollen og ha møte med legen og kanskje til og med pasientombudet. Det var ikke nødvendig Han hjelp meg å holde roen. Vi snakket lenge og rolig. Han hadde tårer i øyene flere ganger da jeg fortalte om hvordan jeg har det Jeg har nok krøpet litt under huden på ham og kverner rundt i hodet hans mer enn han ønsker for han vil så gjerne hjelpe meg. Jeg får to typer antibiotika tre ganger daglig i tillegg til smertestillende piller og sprøyter. Dette for å roe ned tarmen litt før operasjon. Han vil opererer meg i to omganger. En snart med stomi og en senere. Det er vondt, veldig vondt men jeg får livet mitt tilbake! Jeg orker ikke tenke på dem. Ikke i dag.

 

 

 

 

I dag skinner solen og det er Monica sin dag. Gratulerer med dagen kjære vennen min. Takk for at du er der for meg, snille deg.

 

En regntung dag

Våknet som jeg skrev på FB til måkeskrik og følelsens av hav og sol De er noen måkefamilier som soer ved et vifteavløp på taket Koselig at de vikker oss klokken 6 om det passer og våkna da. Avdelingen våkner ikke til liv før etter 8 så måkene er litt tidlig ute, For meg passet det fint i dag for jeg hadde smerter og fikk ikke sove. Men det må gå minimum 4 timer mellom hver sprøyte, sier de på dette sykehuset. Da legger jeg meg i fosterstilling og venter Eller som i dag på alle fire, rompa rett opp, to puter under magen og hodet hviler å madrassen. Klokken 07:14 dro jeg i snora og hun hadde sprøyta med fordi hun så det på måten jeg gikk da jeg var ute og hentet kaffe klokken 6. Det rar 20 min før full virkning. Nå har det gått 2,5 time og smerter enda. Holder ut. Det må jeg. Klokken 11:15 ringe jeg igjen.

Jeg har dusjet, smurt ansikt og føtter med gode kremer og kledd på meg rent tøy fra innerst til ytterst. I dag er det en ny designer så antrekket er knelang skjorte. Hvit i bunn og små rødaktige ruter til mønster. Lysblå myk bomull bukse med strikk i livet. Størrelse ukjent men den kan løftes ti opp over puppene eller slenge mykt og i folder rundt hofter og lår. Jeg valgte den siste varianten. Undertøy er delikat blondebomull og mitt private. Det hele dekkes av en mellomblå frotte morgenkåpe som ikke er av bomull men syntetisk og klenger seg delikat inn til kroppen. På føttene har jeg i dag splitter nye Pierre Robert bomullsstrømper, farge brungrå. Myke og uten klemmende strikk i toppen og kjøpt hos designerbutikken Narvesen. Sko er sorte helsetøfler med sølvdekor. Tror ikke det bli nødvendig å legge ut et ekte bilde så velger dette i stedet.

Legen var akkurat her men han skal komme tilbake etter møte med spesialisten. Han skal bare få bekreftet at operasjon skal hjelpe meg. Ved tvil må de finne en ny behandling Jeg trygler dem om hjelp! Legen er fra Iran men snakker flytende norsk. Han lo ikke av meg da han så jeg lå å klemte knokene hvite rundt den lille guardian angel jeg fikk av Marianne. Nå er jeg så nervøs at timene kommer til å gå sakte, sakte. Monica sendte melding om at hun kommer på besøk i formiddag. Kan det passe bedre? Det visste jeg før legen kom og den tryggheten gjorde meg sterk. Hva snakker de om nå? Hva løsning finner de for meg? Vil det fungere? Vil jeg kunne leve igjen?

Ute silregner det. Inne er alt lys på og jeg kjemper mellom panikk os smerter. Faktisk glad jeg har vondt slik at jerngrepet inne i meg dempes. Mannen har en unormalt travel dag på jobben og nabokona er opptatt av TV 2.

I natt var jeg våken med smerter og da skrapte jeg et ekstra tall på Flaxloddet jeg fikk av livlige Hilde på mandag. Jeg har skrapt et tall hver kveld men i natt skrapte jeg alle Sakte, sakte og kromer 25 i gevinst. Nå skal jeg en tur ned trappen til Narvesen og få nytt lodd. Kanskje jeg vinner? Uansett så får jeg noe annet å tenke på en stund..
Jeg er redd!!! Jeg er liten!!!!

Onsdag og dag 3

Det er dag tre av høydosekortisonkuren men dag 7 på Ahus. Jeg merker ingen bedring i tarmen av kortisonkuren. Tvert om for smertene har øket på. I natt måtte jeg ha valium for krampene i tillegg til sprlyte og neste sprøyte kun frie timer etterpå. Også den med påfølgende valium. Den har ingen virkning så må avslutter dem. Legevisitten kommer snart og det er samme legen som i går Eller en av dem for i går var de to. Mitt case skal også opp på stormøtet i dag. Håper jeg får noen helt konkrete planer med datoer og eksakte prøver, behandlinger, operasjoner og medisiner. Føler jeg henger litt i luften og ikke har kontroll med hva som skal skjer. Er skorpion og da liker jeg å ha kontroll på hav som skal skje med min egen kropp g hva de puter inn. Drikker Duphalac som saft, spiser havregrøt, drikker litervis med vann og går i trapper. Alt for å få gå på do. I dag tror jeg jeg ber om klyster for en full tarm øker smertene. Beklager at jeg skriver om slikt men for meg er det en normal del av hverdagen og mitt liv Og alle, selv kongen, går på do.

Ikke mye nytt å komme med i dag Jeg vet ikke mye mer enn at jeg skal ta kortison i morgen også og få morfinsprøyter når smertene øker. Skjer det noe i løpet av dagen så skal jeg fortelle.
Mannen min kommer på besøk i dag så det blir en fin dag Vi hadde trodd jeg skulle få vite planene i dag så derfor har han planlagt det med jobb slik at han skulle komme tidlig i dag, Nå fikk jeg den alvorlige dagen i går og ingen besøk.

Tanten min ringte meg og da fikk jeg ut en del Jeg har en venn å ringe døgnet rundt men litt over halv åtte stod Marianne i døren. Jeg har ikke sett henne siden jeg var ca. 11 år da vi flyttet fra Skadberg. De siste månedene har vi hatt tett og mye kontakt via innboks på FB Hun har ringt meg men jeg har ikke vært for syk til å ta telefonen, Så plutselig står hun der. Skjønne Solajenta. Med et stort varm smil og gode armer som omfavnet meg i en skikkelig klem. Hvordan er det mulig? På en dag som denne? Hvem styrte henne hit? Jeg trengte en klem så inderlig og nå fikk jeg mange og mye positive
Hun hadde med gaver også. Et smykke som hun har lik øredobb til og en bitteliten knubben engel som har ligget og passet på meg sammen med avlen i natt, Jeg var lenge våken med smerter i natt og da pratet jeg litt med dem. Er vel bra at ingen hørte meg.

I dag fyller favoritttanten min i Bjergsted året. I fjor kjørte jeg til Stavanger med lillebilen og hjelpe henne med å lage selskap til familien. I år lager hun selskap selv Hun er så tøff pf positiv for hun har store nervsmerter i begge beine etter en operasjon pluss mange andre plager Gratulerer med dagen tanten min. Glad i deg!!!!

At hun er glad i Elvis vet alle vi so kjenner henne

En alvorsdag

Våknet og følte meg uthvilt selv om sykepleierne til naboen her vekket meg mange ganger i natt. Inn gjennom de utvendige persiennen strømmet vårlyset og jeg kjente en herlig kriblende yrhet av glede og forventning. En tur på wc og under den gode dyna igjen ingen smerter og mye glede. Jeg satte på radioen og drakk litt vann. Bang! Der var smertene igjen. Det er vondt å falle fra sånn høyde så jeg ble veldig lei meg. Ringte på sykepleier og fikk ful dose morfinsprøyte. Igjen.

Etter 20 min virker sprøyta og vi kom inn i en lang diskusjon om Bilbao, naboen og jeg. De har bodd der i 2 år og vi var der i september. Det banket på døren og legevisitten  kom. Denne gangen var de to leger. Den ene indremedisiner. De hadde studert papirene mine nøye og jeg var allerede blitt diskutert på et tverrfaglig møte og en avgjørelse var tatt Det skal dobbeltsjekkes på stormøte i morgen men utfallet blir det samme sa de. De vil prøve å dempe smerten og betennelsen med prednisolon i store avtagende før operasjon. De diskuterte mye stomi og hvordan denne operasjonen blir foretatt. Teamet har altså kommet frem til at operasjon er den beste løsning for meg, men vil forsøke en siste gang med medikamenter. Jeg? Jeg vil ha livet mitt tilbake!

Det var alvorlige ord som ble sagt i dag og veldig alvorlige ansikt på de to legene Da jeg fortalte hvordan jeg har det så jeg medlidenheten og respekten i øyene deres. Det gikk plutselig opp for meg at jeg har vært og er gjennom noe forferdelig. Jeg har konsentrert meg så intenst om å ta en dag om gangen at jeg ikke har våget å se hele bildet. Vi lar deg ikke falle , sa legen i dag. Vi holder deg fast og skal hjelpe deg til du får det bra.

Da de gikk videre til nabosenga grabbet jeg mobilen og morgenkåpa og forsvant ut døra og ned for å finne en stille krok. Jeg endte opp i kirkestua og satt en stund i fred og ro og samlet meg litt før jeg gikk ut i sofaen utenfor og ringte min kjære mann. Dette er tøft. Men jeg har lovet ham at jeg ikke skal gjøre meg bedre enn jeg er bare for å prøve å slippe operasjon. Jeg må være helt ærlig mot meg selv og legene.


Jeg klarer ikke ta inn alt dette nå. Prenisolon skal trappes ned fra 40 mg i går 30 i dag osv. til torsdag. Så nå er det viktig for meg og ta en dag om gangen og stole på legene at de vil mitt beste. Panikken grep meg da jeg var ferdig å snakke med mannen. Jeg måtte finne på noe. Jeg gikk til frisøren og fikk klipp og farge. Nå er en del av de grå dekket med en lys farge. Håret skinner av glansvasken. Morfin sprøytene gjør at jeg klør som besatt på nesetippen så her er bilde av en nyklippet Rudolf som føler at jeg faller langt og dypt.



Jeg har egentlig en liten nese men
mobilkamera fordreier den røde nesen litt

PS. I dag er det nøyaktig 3 år siden jeg fikk hel tarm igjen etter 6 mnd. stomi. Dagen skulle feires men dropper det i år

God mandag !!!!

Morgenstell og frokost som vanlig. Koste meg høylydt med syltetøyskiven min i dag og. Klokken 10 fikk jeg en dose ketorax men så kom kreftsykepleier til nabosenga og jeg følte jeg burde la dem være i fred. Apoteket har salg på kremer og jeg trengte en fotkrem. Rene føtter, god krem og nye rene sokker to ganger daglig. Jeg er snart klar for sandalvær.

Da jeg kom tilbake til rommet var kreftsykepleieren gått og vi fikk en rørende prat om livet, sorg og gleder. Da kom dr Haukvik på legevisitt. En voksen men ung flott mann med god tid til meg. Han forklarte om pillene jeg får nå, hvordan de virker og hvordan kroppen brytes ned av dem. Jeg kunne spør om hva som helst. Slike leger vil vi ha fler av. Han var akkurat lik mot nabodamen. De skal diskutere meg på det store tverrfaglige møtet på onsdag. Ut fallet av dette vet han ikke. Men jeg er en nøtt så de har allerede diskutert i flere fora gjentatte ganger. Jeg er visst populær.

Nå skal jeg få en kjempekraftig høydose Prednisonkur over tre dager. Mest i dag og så minkende til onsdag. Jeg skal også begynne med helt nye smertestillende og det er laget en tydelig plan for hvordan smertetopper skal behandles utenom dette. Ingen flere diskusjoner med sykepleier om hva jeg trenger eller ikke. Sykepleierne hadde rapportert at det var reelles smerter jeg har og ikke rusen jeg var ute etter. Da gråt jeg i takknemlighet for jeg har følt meg så liten når jeg trygler og ber om å få den medisin som virker.

En glad dame ligger nå i sengen og blogger. Jeg har fått svar på så mye og de skal prøve en kur før avgjørelse blir tatt. Han har også forklart om den tredje sykdommen jeg har i tarmen, iskemisk kolitt. At den vil jeg bli frisk av for kroppen lager nye blodbaner slik at tarmen til slutt får nok blod. Det tar lang tid og jeg vil trenge smertelindring mens det pågår. Uansett skal sendes til utredning på Smerteklinikken. De to andre betennelsene skal de diskutere på onsdag. Jeg må ikke håpe for mye for han sa at operasjon fremdeles er et alternativ som må diskuteres. Men noen gjør noe og noen svarer meg og noen forklarer meg.
Fikk klar beskjed om å spise! Det var registrert at jeg verget meg fra å spise men at jeg drakk mye vann. Jeg skal gjøre mitt beste........

15.april ble en fin dag for meg og det er dagen til tante Gerd som blir 88 år i dag og til høygravide Henriette. Men ikke minst til lillegullet mitt, Thea. Hun er min grandniese og ferier 4 års dagen sin i barnehagen i dag og på Leos lekeland i går.
Gratulerer med dagen !!!!!!!

Søndag på Ahus

At det er søndag merkes i hele avdelingen. Frokosten begynner 10 min senere så vi har ekstra god tid til morgenstell. Det er vel en grunn til at de forskyver med de få minuttene men jeg synes det er litt rart. Men det er faktisk tydelig søndagsstemning. Med to pasienter på gangen er det fullt hus. Men på søndag er det ingen som skal klargjøres til operasjon eller undersøkelser så derfor har alle god tid. Søndag er ofte den store dusjedagen nettopp fordi pleierne har bedre tid. Jeg har selvsagt dusjet uten hjelp, men setter pris på om de får tid å skifte på sengen.

Frokosten tror jeg må være dagens beste måltid. Jeg koser meg så intenst med den at jeg nesten lager gode mmmmm lyder. I dag fikk jeg en cocktailspesial. Den består av Cultura pære og en stor del Dufalac, og har til hensikt å lage ekspressfart i tarmene. Bivirkningen av de tre smertestillende jeg får er obstipasjon som i mitt tilfelle kan gi økte smerter siden den betente delen inngår i dette systemet. Nå ligger jeg i sengen med P1 i øreproppene, kaffe på nattbordet og venter på cocktailvirkningen.

 

Favorittpleier min er på jobb i dag igjen. De er dyktige og snille de andre også. Men denne leser meg og min smerte på en spesiell måte og finner riktig blanding hver eneste gang. Noen ganger bare ser hun på meg og kommer med riktig dose. Derfor er hun min favoritt. Et behagelig vesen med omsorg for oss alle samtidig som hun utstråler en ro og sikkerhet. Hun er her også ved neste medisindose så det blir en fin dag. Jeg hadde en ubehagelig nattsykepleier natt til lørdag. Da gråt jeg både av smerte og fordi hun fikk meg til å føle at jeg tigget om morfin. Damen i nabosenga hørte alt og syntes virkelig synd på meg. Til slut bet jeg i dyna og holdt ut smerten til neste dose. Da var hun plutselig helt annerledes. Og det var hun i natt også. Kanskje hun har lest journalen min og forstått hva som foregår. Smerten er økende og da er samarbeidet med sykepleier , meg og legen veldig viktig for å gi meg hjelpen jeg trenger.

 

 

 

I går kom mannen min med bamsen min og kalenderen. Jeg har klemt den hardt flere ganger i natt så heldigvis at den er her og passer på meg. Kalenderen gir meg noen fine ord hver dag.

I dag kommer ikke mannen min på besøk så han sende en nydelig godmorgen sms. Tårene trillet og forelskelsen bruste i årene. Savner ham!

Men i dag kommer Monica og Morten på besøk og det lyser opp dagen De er så glade og smilende og gir meg masse glede og energi. Gleder meg til det. Jeg bor så langt unna alle mine kjære i Stavanger så det blir ikke mange som besøker meg. Da er det godt meg blogg og Facebook.