13.dag jul og jeg går i skjul

Det er vel jula som skal vaskes i skjul men føler for å gjøre det samme selv. Smertene river og sliter i bekkenpartiet. Er jeg bittelitt for sent ute med neste pille får jeg så vondt at kvalmen velter frem. Jeg er så forferdelig sliten av å ha så store smerter. Ikke får jeg slappe av om dagen og ikke en eneste natt uten å våkne flere ganger med smerter.
I tillegg så gruer jeg meg fælt til i morgen Jeg er så redd for å bli skuffet med at legen ikke har tid til meg eller at sykehuset ikke kan ta imot meg, Da vet jeg ikke hva jeg gjør for nå har jeg holdt ut og strevd meg gjennom ukevis med dette marerittet. Det er ingen vei utenom en eller flere operasjoner så jeg ønsker de skal sette i gang fortest mulig og få det overstått. Jeg er sliten, redd og utrolig lei meg for at dette skjer med meg igjen.
Men noe fint og hyggelig har jeg da å skrive om. Huset er nå tilbake til normalen og julen ryddet fint opp på loftet. Nå er det nye gardiner, levende lys og fargerike primula som pynter. På det lille kjøkkenvinduet har vi hengt opp smårutede gardiner og en nydelig heklet kappe som min farmor har heklet.

PS. Klikket på et tidligere innlegg fra november 2009 og da ble jeg enda tristere
Grå morgen gir en lysere dag