Hjemme!!!!

Dagens blogg blir så lang at jeg deler den inn i bolker så kan du lese det som du lurer mest på og hoppe over resten

Legevisitt og diagnose

Legevisitten i går gruet jeg meg forferdelig til. Jeg skulle få svar på biopsier, CT, MR og blodprøver. Mest nervøs var jeg for om de hadde funnet svulster som lå og stengte for blodtilførselen. Det siste har vært så tungt for meg at jeg ikke har snakket eller skrevet om det til noen Var redd for å miste kontrollen fullstendig. Og det var like bra for det var ikke det minste spor etter svulster, tette årer, celleforandring, Morbus Crohn, ødelagte nervebaner eller noe som helst. Jeg satt rolig og profesjonelt oppe i senga og diskuterte med legen uten å fortrekke en mine. Det var da veldig bra, sa jeg, rolig og i totalt følelseskaos. Jeg har en kraftig, kronisk betennelse i endetarmen. Min tarm er unormalt sensitiv så når betennelsen  er aktiv vil det medføre store smerter. Akkurat nå er betennelsen på det kraftigste den noen gang har vært. Har selvsagt sett og diskutert betennelsen med egne øyne i HD på en skjerm. Derfor vil jeg også kunne se om den har roet roet seg ved neste undersøkelse.
Nå er alle andre muligheter utelukket og etter tre uker (ting tar tid på et sykehus med mange avdelinger) og jeg kunne reise hjem og utfør behandlingen der. Det er så mye bakterier og graps på sykehuset og med et nedsatt immunforsvar som jeg har akkurat nå, er hjemme beste plassen for meg mente legen. Siden jeg har en egen privat sykepleier her kunne jeg reise hjem og ikke til et rehabiliteringshjem. Uendelig glad for min mann, disse rehabiliteringshjemmene har Bingo som ukens høydepunkt og er nok ikke noe for en ung dame som meg. Har hatt 14lange dager der før.

Konklusjon: Jeg har en kraftig kronisk endetarmsbetennelse som nå skal behandles med to typer antibiotika i 7 uker, kortisonbehandling tre ganger daglig i 4 uker og 2 ulike smertestillende hver 6.time døgnet rundt og 2 andre smertestillende varierende mellom de 6 timene. Planen og håpet er at når betennelsen demper seg blir behovet for smertestillende mindre.
Jeg skal tilbake til Ahus 15.februar til MR og en uke etter det til kontroll med scopi hos min legevenn dr.Thorsen

PS Har selvsagt fått urinveisinfeksjon på toppen




Medisiner for en uke Resten står på lager på apoek

Hjemme

Drosjen kjørte meg selvsagt helt til døren og de stod en glad mann og ventet. Jeg var så sliten og tissetrengt at jeg knapt klarte gi ham en klem. Huset var skinnende rent og stearinlys var tent både inne og i lykten på trappa for å ønske meg velkommen. Jeg hadde kjøpt en stor bukett blekrosa roser til ham. Har vært innom blomsterbutikken i 1.etg. flere ganger daglig for å se på blomstene og trekke inn duften av blomster og planter. Ikke lov med blomster på avdelingen så lengselen etter disse rosene har vært stor Nå står de her på stuebordet sammen med det andre jeg kjøpte på Polimnias Blomster. Det ble en stille kveld med oppakking og rydding av alt jeg hadde med meg Dvs. Det gjorde mannen min mens jeg satt og dirigerte fra godstolen Kom hjem ca halv syn og klokken i var jeg i seng Min seng! Min dyne! Min madrass! Selvsagt med rent og nystrøket sengetøy på. For en mann Han vekket meg kl. 22:30 for å gi meg medisiner og så sov jeg videre til alarmen vekket meg kl. 04:30 for neste dose. Litt før 9 våknet jeg smerter som rev meg i filler Men da var det en ny dag...........

 

 

 Endelig hjemme :) 

Våknet og lette etter ringesnora for å be om smertestillende og men forstod at jeg var hjemme Tok bort på mannen min for å bekrefte at han virkelig var der. Kjære, kjære, kjære mannen min, Da gråt jeg så jeg hulket Har så mange følelser pakket godt inn i hver celle i kroppen. Har vært så alene, så redd så lei meg i ukevis. Nå kommer alt ut. Frokostbordet dekket med duk og levende lys Nykokt kaffe, fersk brød og fuglene kvitrende på fuglebrettet Da gråt jeg igjen. Fortalte en historie fra sykehuset og gråt igjen Snakket om guttene som har sendt så mange hilsener og ringt meg og gtår igjen. Om Monica som har vært så utrolig snill med meg, nye tårer. Kan bli en våt dag men jeg må få det ut på et vis Snakke alt det vonde ut og la resten komme i flytende form.
Erik har vært og handlet mat i hauger og lass Får alt jeg peker på og er snart oppe i normale porsjoner mat men ingen matlyst enda. Fikk ikke vitaminer på sykehuset så nå har jeg startet opp med min vanlige dose omega, kalk osv. Næring er viktig for kropp og sinn så det kommer seg nok Kortisonen har allerede gitt meg runde kinn så lir snart blonde Synnøve Solbakken igjen. Jeg er hjemme og nyter mer og mer. Kjenner kroppen slapper av bit for bit. Akkurat nå har jeg ingen smerter og mannen min smører en loffskive med jordbærsyltetøy. Kan spise en teskje syltetøy nå når tarmene er neddopet av piller og det nyter jeg selvfølgelig etter 7 år uten mulighet til å spise søtt. Egentlig har jeg det ikke så ille nå. Faktisk veldig fint.

Rosene

Urne med planter og hjerte fra Polimnias Blomster

Med dagens post kom det et lille kort med engelsk frimerke. Jeg ble så rørt at jeg begyngte selvsagt å gråte før jeg åpnet det En hug sendt med post helt fra Ipswich, Klart jeg ble både glad og rørt Thank you Lou an John I needed that.