I går kveld nådde jeg bunn, psykisk. Et lite sammenbrudd eller hva det var. Har ikke opplevd noe slikt før Jeg har vært lei mei og i dyp sorg men nå falt bunnen ut og jeg klarte ikke stoppe det. Begynte med at jeg måtte diskutere medisineringen min med en ny sykepleier og så bare brast alt. Jeg gråt så jeg ristet i timevis. Klarte ikke stoppe og var så alene Prøvde å ringe mannen men jeg klarte ikke snakke og sykepleierne var opptatt. Det var forferdelig og så totalt hjelpeløst. Utmattet flere timer senere sovnet jeg og da kom det en pleier inn og hadde god tid til den gode samtalen og jeg klarte å få ryddet litt i hodet,
Til natten fikk jeg ekstra avslappende og sov 8 timer kun avbrutt av en sprøyte. I morges kjente jeg ar kontrollen var tilbake så fikk en konstruktiv samtale med en ny lege om ny medisinering, Litt nervøs for hvordan det går i natt men håper det beste for det betyr hjemreise snart.
I kveld skal jeg få spesialhjelp til den ene medisineringen Det vil ta ca. en time Men det er ikke noe jeg kan gjøre selv hjemme så vet ikke hva planer de har for meg. I morgen skal jeg til GU med ultralyd og så undersøkelse med kontrast Og min venn doktormannen er tilbake
Har fått time til MR tynntarm som hastet: 15 februar!!! Poliklinisk. Bedre sent enn aldri....
Nå flytter de en ny dame inn ved siden av, Hun er den fjerde så det sier litt om hvor lenge jeg har vært her
![]() |
Stakkars, stakkars meg....... |
SvarSlettEr det Remicade intravenøs du har fått. Jeg håper det .. God bedring Annlaug.. :)
Hilsen N M...
Får nok ikke det nei:(
SvarSlett