søndag 10. februar 2013

Morsdag og frokost på senga, men....

Det var vanlig rutine hjemme hos meg og de tre guttene mine. De våknet tidlig og jeg lot som jeg sov til frokost og morsdagskort ble servert på senga. Har fremdeles noen av kortene i minneboksen min på loftet. I dag fikk jeg også servert frokost på senga, men av min mann. På FB lå den vakreste hilsen en mor kan få, fra min yngste sønn. Så sammenlagt blir det nesten som i den tiden jeg savner så intenst. Da jeg kunne brette dyna godt rundt hver av mine gutter og synge godnattsang til dem. De to andre ringer meg nok senere og forteller på sin måte at de tenker på meg og er glad i meg. Tre voksne skjønne gutter, ulike men like, som jeg savner intenst og er så glad i og stolt av.

 
 
 
Hadde tenkt å la vær både blogg og FB i dag. Smertene rev i underlivet og jeg orket ikke mer av noe. Føltes som 100 skritt bakover. Nå har jeg puttet i meg maks dose av tilleggsmedisiner og googlet etter en årsak til de store smertene i dag. Tror jeg har funnet et sva,r pluss mye annet som ikke jeg burde lese. Google etter sykdomsårsaker og behandling er ikke alltid den beste trøst. Ble også ganske overrasket da jeg fant en sykehistorie og bilde av min gamle lege på Sola, dr. Zweidorrf. Han beskrev rollen som pasient på en måte som ga meg ganske fin ro. Sikkert fordi jeg kjenner ham så godt. Artikkelen var fra 2010 så vet ikke hvordan han har det nå. Men jeg vet hvordan jeg selv har det og det er vel så langt jeg orker og burde tenke i dag. Nå har smertene sluppet, men hodet surrer og sviver. Det vil vare til kl 14 og det er da har vi avtalt å komme til svigermor og svigerfar. Blomster til henne er kjøpt inn og kjolen min henger klar En kjøretur og et stuebytte er godt for kropp og sjel. I dag er jeg lei, drittlei, kjempelei, rasende, fortvilet, motløs, oppgitt, sutrete, stakkarslig og dum. Har lyst å grave meg ned i dyna og glemme verden rundt meg helt til jeg er frisk igjen. Men det går jo ikke. For det første, og viktigste, så blir mannen min så lei seg når jeg er slik, for det andre så kommer ikke denne dagen tilbake, for det tredje så venter svigermor på meg og sist men ikke minst så er jeg tøffere enn dette!
Jeg står opp og dusjer og tar morgenritualet og kommer tilbake med situasjonsrapport etterpå.........
 
 
 
 
Etterpå: Måtte ha hjelp til å dusje og det er lenge siden Men morgenstellet videre gikk bra. Nå har jeg ikke smerter og motet er stigende igjen Blir godt å komme ut litt så vi kjører om en times tid. Slapper litt nå og lar solen komme tilbake til hodet mitt
 
 
 
 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Behandlingsplan med nedtelling:

  • 1 antibiotika x 2. Ferdig!
  • 4 dager igjen til MR tynntarm med kontrast  
  • 6 dager igjen av en betennelsesdempende x 2
  • 7 dager igjen av kortisonbehandling kveld
  • 13 dager igjen av betennelsesdempende x 1
  • ca. 18 dager igjen til ny undersøkelse ( dato?)
  • 35 dager igjen av antibiotika x 1
  • 3 faste smertestillende x 5
  • 3 tilleggsmedisin ved smerter
  • Kvalmestillende ved behov

 
 
 


4 kommentarer:

  1. Husk nå hva jeg minnet deg på, ikke gå for raskt frem for da kan du få for mange tilbakeskritt som kan være vonde. Ta ett lite skritt om gangen og stopp heller opp og si at selv om jeg er skikkelig tøff så er det som skjer nå litt tøffere enn det jeg er så den kampen tar jeg ikke i dag, men kanskje i morgen når jeg har hentet litt mer krefter. Vet at det ikke er lett, men ting vi ikke har herredømme over er pyton. Du blir nok skikkelig flott i kjole og med litt sminke, det er rart hvor lite det skal til for å velte oss utfor og så lite som skal til for å lyse opp dagen igjen. Stå på Annlaug og gi klar beskjed når du ikke klarer mer og vil hjemme. Ikke press deg selv om du kan komme til å skuffe dine svigerforeldre. Du har prøvd å være der for dem og skal du bli frisk så tar du hensyn til kroppens signaler. Hils din gode sykepleier. I morgen går turen til Oslo for oss. Krysser fingre. Ha en fin søndag. Else

    SvarSlett
  2. I går gjorde jeg ingenting. Bare passet på meg selv og slappet av Men det var middagen som ikke passet helt inn med min tarm Vanligvis kjenner jeg det i løpet av et par min men tarmene er lammet av alle opiatene jeg spiser så reaksjonen kom i dag Bedre nå men utrolig slapp Vi tar en bitteliten tur så får de i alle fall se meg Har ikke sett dem siden jul og vet de savner meg. Er kun 10 min å kjøre så går fint. Takk for herlig oppmuntrende ord, Else Setter virkelig pris på disse løftene i motet som du gir meg. Tenker på dere og krysser alt jeg har for i morgen Hadde håpet å komme en tur inn og hilse på dere på hotellet men det går ikke og ikke orker jeg besøk heller Vi har det til gode Men positive tanker sendes i hauger til dere Klem fra meg :)

    SvarSlett
  3. Vi har det til gode til en gang du er bedre. Kanskje kommer du her og en tur i løpet av våren, men er aldri lenger vekk enn en telefon vet du. Else

    SvarSlett