Fremover

I går var det en stor merkedag for Norge. Men som forsvinner mer og mer i glemmeboken. Min svigermor og hennes søster var unge damer den store dagen i 1945 og de kan fortelle detaljert om en enorm glede og stemning i hele Oslo.
For meg var dagen ikke akkurat merkedag, men første halve dagen var veldig bra. De nye pillene jeg får i stedet for Oxycontin fungerer kjempebra. De er tilsatt et ekstra stoff som skal hjelpe magen til å fungere normalt siden morfinen gjør at den stopper. I går spiste jeg også litt salat igjen for første gang på mange uker. Kirurgen som opererte meg sa det ville ta noen uker før tarmene hadde funnet sin plass der inne igjen og det fikk jeg føle i går. Da var de helt på villtur Jeg hadde sånn mageknip at jeg holdt på å besvime. Det kom heldigvis i tak så jeg fikk litt hvilepauser. Har skrevet om dette i dagens Posedame.

Dagen startet så fint. Smertene slapp bra etter morgenmedisinene og jeg følte meg sterk. Fikk tatt noen flere telefoner. Det er så mye som må ordnes når man er syk, Det skal fylles ut skjema og dokumenteres både her og der. Jeg tar litt hver dag og blir vel ferdig. Stod tidligere opp og fikk dusjet og skiftet begge bandasjene. Stomibandasjen fikser jeg selv, men sårbandasjen må jeg ha hjelp av min mann. Noen av klipsene er på vei ut så såret gror fint. Blør litt nederst enda, men gleder meg virkelig til å få dem fjernet mandag morgen. Det blir en ny merkedag.



Slik ser de ut Men jeg har ca 40 av dem
De strammer og klør og svir..................

Problemet mitt når jeg føler meg likk pigg er at jeg gjør for mye. Jeg er nødt å lære å begrense meg  og sette meg eller legge meg før jeg omtrent kollapser. Det hadde jeg ikke lært i går, men fikk da ryddet unna litt. Resten av dagen var bare hvile og om kvelden kom Monica og Morten. Et friskt pust inn i huset. Og gode klemmer. Jeg klarte å sitteligge oppe mens de var her så la jeg meg etterpå. Tarmene jobbet fælt og voldsomt i hele dagen. Og jeg stønnet og vred meg. Mannen har stiv nakke etter å ha jobbet timevis i hagen med mye vind. Han kan ikke sitte eller ligge normalt så for tiden er vi litt av et par her i skogen.

 

 

Akkurat nå skulle vi gått om bord i flyet til Stockholm og vår lenge planlagte langhelg sammen med to kjære venner. Det er så trist at det kan jeg ikke bruke mer tanketid på. Det er bare sånn!
Men i går fikk vi billettene våre til Skiathos i juni. Og det er en tanke som får mer og mer plass mellom pillene. I dag er jeg enda litt bedre enn i går men lover å ta det rolig.