I dag?

Hver kveld når jeg legger meg håper jeg at i morgen er dagen der jeg kjenner meg mye bedre. Så våkner jeg i firetiden om natten av smerte og vet at i dag er det ikke. Tar en pille og sovner igjen. Neste gang jeg våkner er det tid for enda en pille og da gir smertene seg. Det nytter ikke å skynde på kroppen. Den gror i den farten den klarer og min slitne kropp trenger lenger tid enn andre. For tre uker siden hadde jeg vondt i hele magen. Nå har jeg vondt nederst der såret utvendig ikke har grodd og innvendig i tarmstumpen. Absolutt en stor bedring. Men selv om smertene er på et lite område nå så er de intense at jeg tror det er som en kniv vris rundt i et åpent sår. At tarmstumpen driver og jobber hele tiden gjør ikke smertene mindre. Så ble det ikke i dag heller. Men kanskje i morgen?

Jeg blir litt bedre for hver dag. Ingen tvil om det. Men jeg blir så motløs når det tar så lang tid. Særlig fordi jeg ønske å kutte ut disse pillene helt Det er som en overgangsalder i tidobbel styrke og i en eneste sammenhengende hetetokt. Jeg svetter så det renner døgnet rundt uten pause. Kroppen jobber på høygir for å kvitte seg med alle giftstoffene. Det eneste jeg kan gjøre for å hjelpe den er å drikke mye vann og spise næringsrik mat. Matalarmen ringer til hvert måltid og en mugge med vann har jeg med meg over alt. Den er akkurat like tung som en melkekartong så jeg kan bære den.

 

 

 

I dag får jeg levert mer stomiutstyr på døren. Har bare bestilt det helt nødvendige for konsulenten kommer hjem til meg på tirsdag for å vise meg hva utvalg jeg har å velge mellom. Da kan jeg evt. bestille nytt system og rikelig så jeg kan ta med meg å ferie.

Jeg har meldt meg inn i Norilco, foreningen for stomiopererte. Da fikk jeg to små kort i kredittkortstørrelse. Det ene er et dokort som forteller på engelsk at jeg har en stomi og ikke kan stå i dokø og at jeg må få lov å benytte handicaptoalett. Dette skal jeg ha med meg på ferien. For kø er det fint men handicapwc har de hverken på flyet eller på tavernaer i Hellas.

Det andre kortet er til politi, helsepersonell etc. Jeg kan f.eks. vise det på flyplassen om de må kroppsvisitere meg og eller sjekke den store håndbagasjen. Noen av posene kan slå ut på metalldetektoren på flyplassen. Da må de gå over kroppen og vil selvsagt stusse over at det henge noe på magen min. Kunne jo være en bombe. Kortet forklarer hva og hvorfor og hvordan de evt. skal sjekke. Ikke alltid like greit og stå i køen i sikkerhetskontrollen og forklare alt dette så da kan jeg velge å vise dem det røde kortet. Liker valget av farge, det er knall rødt.

I løpet av noen få dager kommer det spesialundertøy fra England og spesialbadetøy fra Ellos. Når alt dette er mottatt kan det vel ikke være noen tvil om at jeg er stomipasient. Da vil det være utstyr i skuffer og skap over hele huset. Kanskje jeg skulle kjøpe meg en Barbie dukke også. Med stomi! Så er vi liksom to som kan trøste hverandre. Men hun har sin på høyre side og jeg på venstre så vi er ikke helt like.