Men i dag!!!!!

I går skrev jeg at jeg håpet hver kveld at i morgen har smertene snudd og jeg begynner å bli frisk. Det skjedde ikke i går . Men i dag!!! Kjente det i går kveld at noe var kraftig forandret så jeg gledet meg til å våkne og kjenne at det virkelig var sant. Våknet kl. halv fire i natt og måtte ta en sterk pille men da jeg våknet neste gang kl. syv kjente jeg det. Smertene er helt annerledes og på vei bort. Nå er jeg endelig på riktig vei og helt i rute. Det tar fire uker før min kropp gir slipp på smerter og før den begynner å gro skikkelig. Det var sånn med alle de andre operasjonene men denne gangen var smertene så enorme at jeg har ikke våget å håpe. Jeg har trøstet mann og barn med at det er slik men ikke trodd helt på det selv. Jeg har planlagt ferien vår med en stor klump av usikkerhet i magen. Usikkerhet om jeg ville bli frisk nok til å dra så langt. Nå er jeg ikke usikker lenger. I dag er første dagen hvor jeg kan synge ut av glede og kjenne at det kribler av forventninger og livsglede i hele kroppen. Syv lange måneder sengeliggende med  umenneskelig smerter er over. Nå begynner fortsettelsen på resten av mitt liv!

Jeg må selvsagt fortsatt ta smertestillende og den ene pillen må trappes sakte ned. Men nå kan jeg begynne nedtrappingen og få all giften ut av kroppen. Den sterkeste regner jeg med å være ferdig med på mandag og gleder meg til å slippe svette og ubehagelige nattedrømmer. Den andre har jeg tatt daglig i 7 måneder så den må jeg trappe ned slik legen har forklart. Jeg vil helst trappe ned i full fart men legen har forklart meg konsekvensene av en slik brå nedtrapping så det skal jeg ikke gjøre denne gangen. I tillegg tar jeg store mengder med Paracet som jeg også ser veldig frem til å kunne kutte ut. Blir en glede hver dag fremover. Jeg er så glad at jeg bobler. Endelig! Og så er det fredag og helg i tillegg. I dag er dagen jeg har ventet på. Gled dere med meg alle dere som har gitt meg så mye denne vonde tiden.