Stemningen fortsetter

 

 

Ribbe og gjester i går og helstekt kalkun i dag. Vi er veldig klar over at det er påske og ikke jul men sånn ble det i år. Jeg var syk så vi kuttet ned på aktivitetene i julen og skulle kose oss med de gode middagene senere Men så ble jeg ikke frisk og vi fant ut at påskeaften og 1.påskedag passet bra. Nå skal jeg dekke bordet til to og servere en hel kalkun. Fest i Huset i skogen.

Var sliten i dag og klarte ikke å stå opp før klokken var 12. Og da ved hjelp av ekstra piller. Da de virket begynte jeg på kalkunen og har vært en god halvtime ute i solen. Selskapet i går gikk helt etter planen og gjestene var her i fem timer før jeg begynte å bli sliten. Tok maks dose av tre piller for å klare det og er så glad for den fine dagen. Svigermor og svigerfar koste seg også og vi fikk tid til å se på en del gamle bilde og mimre litt. Dagen ble helt perfekt Jeg la meg tidlig i går og hvilte lenge i dag så nå er jeg klar for mer påskekos.

Julen varer helt til påske

 

Julen er så absolutt over, men i dag skal vi ha ribbe og surkål så det kommer til å lukte jul. Vi skal ha middagsgjester klokken 14, men det meste er klart. Jeg skal bare steke ribba, lage saus og koke poteter. God planlegging er nødvendig når kreftene må porsjoneres. Jeg vil så gjerne at alt skal være perfekt så jeg tar i alt for mye. Men i dag er det mine kjære svigerforeldre som kommer så jeg kan slappe mer av og legge meg nedpå litt om jeg må. Mannen hjelper til så mye jeg lar ham, men vil helst orden alt selv. Sammen er vi er bra team. Jeg liker å ha gjester og det blir godt å møte svigermor og svigerfar igjen. Gleder meg til dagen i dag.

Julen vare nok ikke helt til påske, men det har smertene gjort. Opp og frem var mitt mål. Det målet har jeg fremdeles selv om sykdommen ikke er enig. Jeg skal kontakte både sykehuslegen og fastlegen så fort det blir hverdag. Men det er ikke i dag. I dag får jeg ta piller og gjøre dagen så fin jeg kan. Påskeaften er en dag som har vært viktig for meg i over 30 år. Da ble familien samlet og vi dro på tur  og kokte egg på bål før vi dro hjem til min mamma og Tor og spiste påskemiddag. Påskeaften er en glad dag med mange gode minner. Det blir den også i dag.

Påske i Huset i skogen

Kan ikke huske en påske med så mye fint vær. Mannen er ute nesten hele dagen og nyter og nyter. Jeg var ute kun en time i går, men synes det er herlig med sollyset som strømmer inn gjennom vinduene.
Det var en smertefull og tung morgen i går. Så ringte telefonen og jeg fikk en skulder å gråte på hos min kjære tante . Jeg fulgte hennes råd om å øke medisineringen. Hun har lang erfaring med smerter. Resten av dagen ble smertefri og fylt med smil og latter. Kunstig, for det er pillene som skjuler smertene og gir meg en lett følelse i hodet. Liker det ikke!!!!!  Men jeg velger å ha en fin dag i dag også, selv om det er ved hjelp av piller. Jeg trenger en pause, for nå er lageret mitt tomt

 

Deler noe glimt fra den fine gårsdagen:

(Klikk på bildene for å se dem større:)

Påskehilsener til meg :

Mannen koser seg i solkroken. Han fikk et kort besøk av eskimokona. Kledd for Nordpolen Prøvde å dekke ansiktet med solbriller for å skjule hvor sliten jeg er.
Men velger likevel å vise dere hvordan jeg egentlig så ut i går. Hagemøblene har begynt så smått å komme på plass.

 

Vitoriaplommer vokser langs husveggen. Det er et veldig gammelt tre

  

Fjellet varmes av sola så her smelter det først

Kveldsbenken min er snart remkommelig

Hageboden min. Her skal snart sommerblomstene inn og vekstlys henges opp

 

Sedum klarter langs fjellet  Snart er den fin og lysegrønn

 

Mannen hakker is fra steintrappen så det skal bli lettere for meg å gå opp og ned

 

Se som det smelter Om en uke er all snøen borte

Takløken kommer frem fra snøen



Smeltevannet renner som en elv ned trappen

Så gikk jeg inn og koste meg med påskepynten

Bildene er tatt med mobiltlf så derfor litt mørke

 

 

 

 

 

 

 

 

Våren nærmer seg

Vi våknet til orrfuglleik i dag og det er et solid og godt vårtegn, For meg var det rørende fordi jeg ikke har hørt dem spille før. Og så nær huset vårt. Helt fantastisk.Nå nærmer våren seg.

Natten og tidlig morgen er fremdeles tunge. Rommet er mørkt og sort og i det jeg våkner griper en tristhet fatt i meg. Jeg er så ufattelig sliten av å ligge til sengs og sitte på do mens dagene passerer. Jeg vil være med. Vil våre deltager i mitt eget liv. Det er jeg ikke nå. Må tarmen deles igjen for at jeg skal komme tilbake igjen så får det bli sånn. I dag kjenner jeg at det hadde vært en lettelse, men håpet om at jeg skal slippe dette er stort. Veldig stort. Panisk stort.

 

Men nå er det påske og jeg får vente med neste trinn i veien tilbake. Det kan lett gå godt !

Nå skal jeg gjøre hver dag så fin jeg kan, Det betyr mer piller, men det er verd det. Disse dagene er for viktige til å ligge krokete i sengen med tårer i øyene, så nå håper jeg å kunne stå opp snart.

Når dagen starter og jeg slipper lyset inn blir alt bedre. Smertene river meg i biter men tristheten slipper taket. Mannen laget en nydelig påskefrokost i dag. Bordet dekket med gult og grønt, levende lys, kokte egg og nydelig kaffe. En ny byggestein på veien opp. Jeg er så takknemlig for alt han gjør for meg. Pølsene ligger klar til bålturen vår i hagen. Ikke sikkert det blir i dag, men tur blir det.

 

I går ordnet jeg med sommerblomstene i kjelleren. De har fått ny jord og blitt klippet litt tilbake. Nå skal de snart opp i mer lys og ut i hageboden. Men venter til neste uke for da melder de bedre nattetemperatur. Jeg orker ikke så lenge om gangen men for en glede å kunne pusle med blomstene mine. Hver dag er full av små øyeblikk med glede. Hvor mange blir det i dag ?

 

 

...slukker sorger

Det er ikke påskemorgen enda men tenkte på den salmen nå. Jeg er så ufattelig sliten og total tom at det å våkne å ta fatt på dagen gjør vondt. Jeg har så mye sorg og savn som kommer så sterkt frem når forsvarsverket mitt er lagt ned. Men i dag fortalte jeg min mann hvordan jeg føler det i stedet for å gjemme meg bort som jeg pleier. Jeg våget å være svak, veldig svak, og ble møtt med en forståelse og omsorg som er unik. Han er sliten av å være pleier og hushjelp på femte måneden, men klager ikke. Så heldig jeg er og så glad jeg er for at jeg tør å vise meg svak. Hele mitt liv har bestått av utfordringer som er større enn de fleste kan fatte. Jeg har vært utslitt av sorg og fortvilelse igjen og igjen men har aldri vært så utslitt som jeg er nå. Jeg er ikke deprimert. Jeg er tom og svak. Men så rart det enn kan høres ut så tror jeg at bunnen er nådd og jeg nå er på vei oppover.

 

 

 

 

Etter hvert orket jeg å åpne facebook og der fant jeg en hilsen fra kjære, kjære Torhild. Det rørte langt inn i hjerteroten. Jeg er så langt unna alle mine. Men her hjemme er min mann. Jeg fant også bilder fra Skiathos fra venner som lengter like mye som meg. Takk! Jeg skal til Skiathos om jeg så må fylle kofferten med utstyr og piller. Men jeg blir frisk før juni. Det har jeg avtalt med meg selv og avtaler kan ikke brytes.

 

 



 

 

Sola skinner fra blå himmel og jeg skal snart i dusjen. Etterpå skal jeg kle meg godt med ull mot huden og mang lag videre oppå der. Min mann har nemlig laget utekoseplass med en liten grill oppe ved garasjen. Han har spadd frem en lun krok i snøen og funnet stol og massevis av ullpledd. Han gjør dette for å lage dagen fin for meg. For å gjøre dagen spesiell. For å gi meg byggesteiner til å bygge meg opp igjen. For å slukke sorgen.......

 

 

Min kjære, snille mann. ( dette er et gammelt bilde. Kommer bilder fra vår utelunsj senere)

 

 

 

 Utelunsj

Nyter solvarmen og livet
 

 

 

Bordet var dekket i snøen. Påskeservietter og påskekyllinger

"Gjesten" polstret med ullklær er ankommet



 

Grillen begynner å bli varm

 

Mannen kjører litt med helikopteret sitt mens vi venter

Snart lunsj. Bak ham ligger trærne han kappet ned sist uke for at vi skulle få mer sol



Og jeg koser meg i solen. Påskekyllingen er som alltid med


 

Maten min er klar. Ser sikkert litt tørr og stusselig ut, men det er slik min

mave vil ha det. Påskekyllingen passer på :)

 

Det var så koselig å sitte ute og spise Jeg klarte en halv time før jeg begynte å svi og måtte gå inn. Men den stunden var verd det. En varm dyne, mye vann og så en varm dusj. Her sitter en smilende dame som har hatt en god dag. Jeg bygger stein på stein og får hjelp av så mange som bryr seg om meg. Jeg er rik og har heldigvis evnen til å se det. Sakte, sakte, opp og frem.

 

 

 

Syltetøy og loff

Den eneste fordelen med de store mengder opioider jeg har tatt er at tarmene blir "lammet" på et vis. En bivirkning til slike medisiner er forstoppelse. Jeg fikk selvsagt ikke den bivirkningen, men fant ut at jeg kunne lure den sløve tarmen og spise litt syltetøy og bittelitt loff. For en nytelse! Etter 6 år kunne jeg spise syltetøy og har kost meg med en skive loff med smør og jordbærsyltetøy hver dag siden januar. Men nå er det over. I går kveld fikk jeg kramper og diare av syltetøyet. Jeg har redusert så mye av de sterke pillene at tarmaktivitet er normal igjen. Det er selvsagt veldig bra, men kommer til å savne syltetøyloffkosen min. Nesten så jeg angrer at jeg har spist det, for nå vet jeg hva jeg går glipp av. En dag spiste jeg en flik av et kakestykke også. Og en dag pannekaker. Mange pannekaker. Nøt det bit for bit og ble minnet om hvor godt det er. Men nå er det slutt og savnet er større enn jeg liker. Pytt, pytt, det er bare mat. Kan jeg slippe kramper og timevis på do så gjør jeg hva som helst. Men.......

 

Hadde en herlig formiddag i går. Følte meg sterkere og uten smerter. Vasket opp og småryddet rundt påskepynten. Jeg elsker å vaske opp. Vi har et gammelt påskeservise som kun tåler håndvask, som passer perfekt for meg. Men så presser jeg meg selv for mye. Vil fort frem og opp og tok kun 1g Paracet også til lunsj og mente jeg ikke trengte den sterke. Det måtte gå galt og det gjorde det. Kjempesmerter hele ettermiddagen. Legene forstår ikke disse sterke smertene så da er det ikke rart at jeg selv ikke forstår dem. Må stadig minne meg selv på at jeg brukte 8 stk pluss ekstra morfin hver dag, og at jeg nå tar kun 3 stk og sjelden noe i tillegg. Det er fremskritt uten tvil. Men det går så sakte. Stomispøkelse står ved siden av meg hver dag, og blir der til smertene er over og tarmen frisk igjen.

Men nå er det påske. Jeg lover å være snillere med meg selv i dag. I går kveld hadde jeg det helt fantastisk. Et glimt av den gamle meg hvor jeg bare slappet av, smilte og vitset og koste meg med et helt glass rødvin. En sånn dag vil jeg ha hele dagen i dag, så da må jeg bare bite i det sure eplet og svelge de pillene jeg ikke vil ha. Påsken skal nytes.