Siste planlagte kontroll overstått

I går var jeg til kontroll på Aker for det som etter planen skal være siste undersøkelse. Nå blir jeg ikke bedre og kirurgen har gjort alt de kan for meg. Men skulle det dukke opp flere problem har jeg åpen retur de neste to årene og muligheter for fritt sykehusvalg kan brukes i enda flere år. Veldig beroligene å vite for da slipper jeg å gå hele runden om betennelsen blusser opp igjen eller ny fistel kommer. Jeg har et stående tilbud om å legge ut tarmen igjen. Har takket høflig nei nå så får tiden vise om det blir nødvendig med en ny kolostomi.
Nå må jeg få orden på hverdagen min med gode rutiner og grundig planlegging. Det blir tøffe måneder fremover med tett kontakt med nav og to forsikringsselskap. Alle tviholder på pengene sine. Her må tålmod og superkrefter til.

Nydelig høstvær og trehogst

I dag har det vært den store trehoggedagen. Erik har saget ned fire store trær med mes som en litt passiv assistent. Blir mye god ved til neste vinter og så ble det så fin utsikt.Været har vært helt fantastisk i dag også. Nå har vi hatt nydelig t-skjortevær i lang tid. De melder ikke så fint så derfor er gleden enda større når dagen blir så fin.
Jeg klarer meg fint for tiden. Har hatt et par grusomme dager med mageknip oppkast og sånn. Kommer rett etter jeg har spist så det er tydelig noe mat jeg blir syk av. Bekkenbenet er vondt og betent så her får alle hybelkaniner vokse seg så store at mannen min ser dem. Men de er de borte på et blunk. Problemet er at jeg ser den når de er nyklekkede :(
Denne uken blir anderledes og litt travel. Jeg skal pakke til mange dager i Stavanger og til Jentetreffet på Sola til helgen. Ikke noe sykehus eller leger, kun kos med familie og venner i 10 hele dager. Men før det skal jeg til koloskopi undersøkelse på Aker sykehus. Jeg skal sjekke skjøten der de koblet meg sammen og om det er betennelse i tarmen pluss fysisk funksjon av den opererte tarmen. Alle undersøkelsene er vonde og den siste får jeg nok et negativt resultat på. Men har jeg fått ny betennelse da blir jeg forferdelig, forferdelig lei meg.
Forberedelser med fasting og tømming og egen diett har begynt. Liker det ikke og sliter mer for hver gang jeg skal gjennom dette. Heldigvis har jeg noe kjekt å se frem til etterpå.

Dag 3 på Haukeland sykehus del 2

Det ble en grusom lang dag men nå er det kun en time igjen. Først fikke jeg ligge på en hard undersøkelsesbenk og senere flyttet de meg opp på sengeposeten hvor jeg fikk sitte i en skinnstol. Her sitter jeg nå og gulper vann og komler. De ga meg middag istedet for den brødskiven jeg skulle ha klokken fire. Det var nok for kraftig kost og at det var raspeballer (komler) ,salt kjøtt, pølse og kålrabi gjorde ikke maten lettere. Spiste ikke opp alt men det var grassat godt:))
Når ledningene er koblet av meg skal jeg ned i kafeteriaen og spise litt før jeg tar drosje til togstasjonen. Der tar jeg toget gjennom byfjellet til Arna hvor min kusine Gro henter meg. Blir nok tidlig til sengs for nå er jeg sliten.
Snart kvart på syv og klar for det siste glasset med vann. Og kun en time igjen. Ute skinner solen:))

Dag 3 på Haukeland sykehus del 1

To dager uten mat og drikke begynner å kjennes . Hodeverken tyter snart ut. Nå har jeg vært og svelget kameraet Det så ut som en stor avlang tabelett med et blått blinkende lys i ene enden og noe ledninggreier i andre enden. Fikk en slag robotfølelse. Nå går jeg rundt med den inne i magen og på utsiden er det limt fast masse ledninger og et stor kabel som går inn i et apparat som henger over skulderen. Kapselen trekkes ned i do når den har gjort sin nytte og ledningen kobler de av meg klokken åtte i kveld.
Jeg har fått en benk på hvilerommet og der skal jeg oppholde meg i dag. Får et glass vann i timen og kan spise en halv skive klokken fire. Blir en laaaaang dag. Men det er jo ikke noen smerter så holder nok ut

Dag 2 på Haukeland sykehus

En lang natt ble avløst av en lang morgen. Ikke frokost og ikke kaffe men tidlig våken så det ble lenge å vente. Legen undersøkte meg nøye med ultralyd og så fikke jeg sitte opp og drikke en halv liter lunken buljong fra termos. Svelg,svelg,sevelg og ned gikk det. Han ultralydet meg igjen og jeg ventet på reaksjon fra magen og tarmene men ikke noe skjedde. 5 skjema og 10 minutt senere var det ny ultralyd. Fremdeles ikke noen reaksjon fra mavesekken. Flere skjema å fylle ut om depresjon,angst og slikt før siste ultralydsjekk.
Diagnosen ble at jeg IKKE har irritabel tarm syndrom (IBS), men har en tarmirritasjon utløst av mat. I hele mitt voksne liv har jeg hatt den diagnosen mens jeg selv har de siste tre årene vært sikker på at det ikke var det. Endelig har jeg fått riktig diagnose og skal videre til utredning av matallergi og matintoleranse. Får kjøpe meg klippkort hos SAS for det kan bli en del turer til Bergen før utredningen er ferdig. Men for meg er dette en gledens dag. Endelig blir jeg trodd og får hjelp.
Nå har jeg spiste en bedre lunsj og tatt med meg et lite kyllinglår til siste måltid klokken to. Så er det tømming og slikt. Solen skinner over Bergen så kanskje det blir kaffe på balkongen. Men det blir før klokken to for etterpå er det kun vann frem til midnatt og så ingenting frem til klokken 14 i morgen. Jeg har med PC,bøker og ukeblad. Dessuten er det TV på rommet. Kan vel egentlig ikke klage bare fordi jeg ikke får mat på 24 timer.........

Dag 1 på Haukeland sykehus

Tre timer venting på Gardermoen gikk fint og på flyet hit sov jeg som jeg pleier på fly. Bergen møtte meg med silregn og tunge skyer. Jeg var heldig og fikk rom med det samme selv om jeg var tidlig ute. Lunsjbuffé var dekket da jeg kom og der var det mye godt. Koste meg med litt mat og så hvilte jeg litt på rommet mitt. Har egen balkong med utsikt over Bergen men hva nytter det når regnet siler ned? Etter hvilen gikk jeg over til sykehuset for å kjøpe tømme midler og sjekke hvor jeg skal møte i morgen. De har et innviklet tunnelsystem under bakken her. Jeg gikk og gikk, og gikk og gikk. Rene labyrinten men frem kom jeg tørrskodd og varm.
Middagen var to varmretter og tre desserter. Jeg valgte kylling og ris og en prikk karamellpudding. Smakte godt men jeg hadde en dame ved bordet som fortalte en tragisk sykehistorie så maten lå igjen på tallerkenen.
Enslig mor med tre barn 16 og 12 år og en liten på 20 mnd. Fant en klump i brystet i desember og fjernet alt pluss litt mer og har hatt cellegift og stråling etterpå. Lang reise vei og ingen mann til å hjelpe til. Mine tarmer vred seg i skam men de er like betente og vonde for det.
Det er suppe i kveld så jeg får gå ned og spise litt mer da. Skal faste fra midnatt og ikke engang drikke vann. I morgen skal jeg møte på medisinsk undersøkelse til Ultralyddiagnose med buljong. Jeg må drikke en halv liter lunken Toro buljong ( ikke kaste opp) samtidig som de undersøker med ultralyd hvordan magesekken oppfører seg.

Utsikt fra balkongen

Rommet mitt på pasienthotellet

Klar for ny sykehusrunde

Eller klar er jeg vel ikke og blir ikke. Sliter med å se positivt på de dagene jeg har foran meg men håper de finner ut av tarmene mine. Testene jeg skal ta vil vise om jeg har matallergi eller irritabel tykktarm. Jeg har jo selv stilt min diagnose men får se hva testene viser. Blir tre lange dager med faste og tømming. De melder sol i Bergen så kanskje jeg kan gå en tur. Får en del besøk men spørs om jeg klarer å ta imot dem eller om jeg blir sittende på do :(

Torsdag kveld reiser jeg til Samnanger og skal bo hos min kusine. Det gleder jeg meg veldig til. Det er en avslappende og behagelig plass å være. Fredag skal jeg hilse på mine gamle onkler og tanter. Og de melder soool. Søndag reiser jeg hjem til mannen min så jeg har mye å se frem til. Skal bare gjennom tre dager på Haukeland sykehus først..........

August snart over

Den ene dagen går opp i den andre og tiden suser avgårde. Dagene mine er faktisk fine selv om alt er snudd på hodet. Jeg pleide å hoppe ut av sengen og gledet meg til en ny dag. Nå kryper jeg forsiktig ut og stavrer til kaffetrakteren med stive fingre og ankler. Jeg pleide å glede meg til en travel dag på kontoret med mange telefoner,møter,kunder,avtaler,innkjøp og deadlines. Nå blir jeg stresset av å høre stemmen til Dr.Phil på TV.Jeg pleide å kunne handle på Storsenteret en hel ettermiddag. Nå må jeg planlegge matinntak og uttak en dag i forveien og bruker mesteparten av handletiden på wc. Jeg pleide å jobbe i timevis i hagen og storkoste meg. Nå storkoser jeg meg i hagen og jobber noen minutt om gangen. Jeg pleide å smile og le og nøt livet. Nå smiler jeg og ler og nyter livet. Hei ..det var jo ingen forandring der jo. Da kan det ikke være så farlig om jeg må endre rutinene mine da?

Ha en fin helg alle sammen:))))

Hjemme igjen

Nå har vi snart vært hjemme i to uker og Hellasfølelsen begynner å roe seg i kroppen. Nå er det minner og gode opplevelser som dukker opp. Og slik skal det jo være. Borte bra men hjemme best og det var faktisk ganske behagelig å komme hjem. Men de tre fantastiske ukene på drømmeøye har satt sine spor og vi kan leve lenge på dem utover vinteren. Skal ikke kjede dere med lange reisebeskrivelser. Opplevelsene vi hadde kan vi uansett ikke dele med andre. Men jeg vil bare enda en gang fortelle at vi hadde det aldeles fantastisk. I tillegg var magen min så medgjørlig så det nesten var perfekt. Nå er den derimot begynt å tulle litt men det kommer jeg tilbake til en annen gang. Legger inn et par bilder som en liten beskrivelse på hvor fint vi hadde det på vakre Skiathos

PS!! Glemte å fortelle at vi spiste lunsj ved samme bord som Goldie Hawn og Kurt Rusell på Troulos. Vi satt ved et bord alene på en av de fire Tavernaene der og da kom de og satte seg der. De ønsket å sitte i fred og vifte bort alle som ville ta bilde av dem. Jeg hadde akkurat tatt opp mobilen min for å ta bilde til Facebook så da endret jeg vinkelen litt og fikk dem med i kanten av bildet. Hun er en flott sprek dame på nesten 65 år men liket ikke den oppblåste overleppa så håper hun endrer den. Positivt overrasket over den hyggelige og vennlie tonen mellom dem. De pratet i vei om sine vanlige gjøremål og tanker om øya. Vi snakket jo et annet språk så vi kunne nok ikke forstå dem :))) 

( Klikk på bildene for å se dem større )

Målet nådd

På rehabiliteringssenteret satte jeg mål for oppholdet og tiden etterpå sammen med sykepleier og fysioterapeut. Jeg hadde mange delmål som jeg nådde det ene etter det andre men hovedmålet var å bli frisk nok til å reise til Skiathos. I morgen lukker vi kofferlokket og legger oss tildig for å dra til Gardemoen klokken 3 om natten. Målet er nådd!!! Jeg har trent og motivert meg selv nesten utover det jeg trodde jeg kunne orke for denne ferien har jeg sett frem til i hele sykdomsperioden. Nå skal vi bare nyte livet og hverandre. Endelig:)))
Jeg har hatt voldsom reisefeber men nyter den følelsen. Blir nesten en forlengelse av turen med så mye glede på forhånd. Nå er koffertene klar med unntak av et par småting. Plener,kantene og planter er klippet. Alle bed luket, huset støvsugd og resten vaskes i morgen. Vi er klar til avgang. Det er meldt ganske så varmt på øya så det gjør det enklere å pakke lett men bagasjevekt blir det uansett. 20 kilo burde holde nedover. Hjemover spørs det hvor mye jeg har handlet men det går nok bra. I morgen natt reiser vi og tirsdag lunsj flyter vi i bølgene. Jeg har klart å nå målet !!!!
Takk til alle som har støttet meg og oppmuntret med dette lange året. Det gir så utrolig mye energi å kjenne alle de gode ønskene rundt meg. Tusen,hjertelig takk.

Ferien nærmer seg og solen skinner

På søndag snudde det. Smertene slapp omtrent helt opp og humøret vokste til normalt nivå. Nå er magen gul og blå i tillegg til alle arrene. Ikke direkte vakkert på en mage som fra før ikke er modellflat. Ser ut som det kommer frem en del blødninger etter operasjon i hudens mellomlag. Det er nok mye av årsaken til de langvarige smertene. Men nå er det mye bedre. Faktisk nesten helt bra.

Når jeg ser meg tilbake og tenker på alt jeg har vært gjennom blir jeg nesten tussete. Stakkars lille meg hvor mye vondt og ubehag jeg har hatt. Hvor fikk jeg kreftene til å krype gjennom uke etter uke? Og stakkars kjære mannen min som har strevd sammen med meg og støttet og hjulpet. Nei, orker ikke tenke på det så jeg snur hodet andre veien og ser fremover og gleder meg over dagen i dag. Jeg skrev på Facebook i går at jeg er 93% bedre. Kommer jeg til å bli 100% i løpet av sommeren? Har et lite problem enda, men det skal jeg fortelle om senere. Til høsten kanskje.............
Nå er det kun få dager til vi reiser på ferie. Tre uker med lange fløyelsmyke kvelder, flyte i bølgene, møte venner og mye god mat og drikke. Blir fantastisk og gleder meg mer enn noen gang. Mest fordi vi får tre uker sammen til å bare slappe av og være kjærester. Ikke pasient og pleier. Vi er flinke til å nyte feriene våre og har det så morsomt og behagelig sammen. Ikke rart jeg gleder meg.
Men i dag skal solen nytes her hjemme. Været er helt fantastisk og i går var det 27 grader i skyggen. Jeg skal ut rett etter frokost for å luke i enda et bed. Tar et hver dag og koser meg mer enn noen aner. Endelig!!!!

Bryllupsdager

I går feirer vi svigerforeldrene sin 60 års bryllupsdag og i dag er det vår dag men vi har 6 års dag. Tenker tilbake på den fine maidagen vi giftet oss hos i Stavanger Tinghus og minnes med glede den tiden som har gått. Vi er heldige som har funnet hverandre og nyter livet i huset i skogen.

I dag fyller mitt gudbarn Therese 25 år og min stefar Tor ville blitt 75 år i dag. Så vi har mye å feire i dag. Siden vi var på restaurant i går og snart skal på tre ukers ferie blir det en stille og rolig liten fest for to i dag. Bordet er dekket, kjole funnet frem, og maten lagt klar. Det er mannen i huset som er kokk og han er kjempeflink.
Det er i dag 6 uker siden operasjonen så nå forventer jeg at jeg skal bli helt smertefri i løpet av natten. I allefall i løpet av helgen. I dag er det fredag igjen og mannen skal være hjemme helt til mandag. Blir nok mer jobbing med plen og hage men først skal vi feire vår bryllupsdag.

Å,å,å de går likar no

Mye mindre vondt i dag og har begynt med alvorlig kjedsomhet. Sturer rundt som en katt i bur og vet ikke hva jeg skal ta meg til. Kan ikke løfte som dere vet så den lille smådullingen jeg kan utføre frister liksom ikke. Går tur hver formiddag så rett i kjelleren for å trene med strikk, balansepute og ball. Deretter er det dusj og god samvittighet. Kjenner at formen kommer tilbake nå og betennelsen som begynte å ta overhånd i det ene såret har jeg fått til å snu. I går var jeg på handletur alene til Ski. Tenk det. En skikkelig milepæl. Jeg handlet noe sommerklær, undertøy og bikini. Slitsomt og mange hvilepauser men jeg klarte det. Neste uke tror jeg det blir Oslo tur på meg. Klarer å de 2- 3 kilometerne til bussen nå vil jeg tro.

Pakking til ferien er sånn smaått begynt. Har laget meg små hauger på et bord på gjesterommet nede og pakkelistene er klar. En del av hele ferien å glede seg på forhånd.
I morgen skal vi på restaurant og ferie svigers sitt diamantbryllup.

En fin langhelg er over

Det har vært fine dager og mye godt arbeid er blitt utført i hagen. Jeg har utført det lille jeg kunne og mannen alt det andre. I går kom svigermor og svigerfar på besøk til skogen. Vi stekte vafler på terrassen og koste oss helt til en regnbyge avbrøt idyllen. Veldig koselig så håper de kommer snart igjen.

Jeg har fått fine røde kinn fordi jeg glemte å smøre meg med solkrem i dag. Var delvis skyet så meket ikke solstrålene. Men jeg husket å smøre mannens ansikt så en av to er jo bra. Denneuken skal jeg prøve å komme meg til frisør. Alle damer føler seg bedre når håret er fikset og dollet så nå er det min tur. På torsdag skal vi på fin restaurant i Ski. Svigerforeldrene mine har invitert sine barn med ektefeller til å være med å feire 60 års bryllupsdag. 60 år! Vi har 6 års bryllupsdag dagen etterpå men det blir jo et lite tall i forhold. Gleder meg til den kvelden. Jeg er glad i både god mat og godt selskap og når familien til mannen samles er det alltid livlig og trivelig.

Med meg går det fremover. Men alt for sakte synes jeg da. Har smerter fremdeles og enkelte dager må jeg ta en pille. Men det gror og alt er som det skal. Bare meg og min kropp som overreagerer på smerte.
Nå har jeg skrevet pakkeliste til ferien. Det er et sikkert tegn på at den nærmer seg.

Sommervær

26 grader i skyggen og en liten mild bris. Det er vær jeg liker:)) Håper bare det kan vare noen dager til.

Tidlig i morges ble det levert et lass med god jord og siden har jeg ikke sett noe til mannen min. De har også vært her fra kommunen og merket opp grensen slik at vi kan sette opp gjerde. Dagene er lange nå. Jeg har mindre vondt men kan jo ikke gjøre noen ting! Vandrer hvileløst rundt og ser at timene snegler seg av gårde.

Vasker jeg klær så får jeg ikke hengt dem ut fordi jeg ikke kan bære kurven. Luke i bedene kan jeg bare gjøre med hånd for redskapene er for tunge. Og slik er det med alt jeg kunne tenkt meg å gjøre. Denne damen er ikke laget for å gå på stas så derfor kryper kjedsomheten som en liten orm under huden. Selv om det er fredda.........

Regn og litt torden

Regn store som epler laget lange og dype elver nedover innkjørselen vår i dag. Det har vært forferdelig varmt ( 24 grader) og lummert men kun bittelitt torden. I morgen er det meldt sol så da blir det bedre. Mannen er hjemme i morgen og han har bestilt et digert lastebillass med jord som skal trilles ut forskjellige steder i hagen. Så har han noe å gjøre hele pinsehelgen. Jeg har avtale med kommunen som skal komme og merke to grensepunkt hvor vi skal sette opp skigardgjerdet. Materialene til gjerdet kom i går og to polske arbeidere kommer neste uke for å sette det opp. Så nå er det liv og røre i skogen.

Smertene i buken henger fortsatt i og tarmen lystrer meg ikke helt enda. Den har vært passiv så lenge så jeg må trene den opp. I dag snakket jeg med min sønn og måtte bare legge på og løpe til do. Sånn vil det nok være noen uker. Gleder meg voldsomt til å reise til Hellas men er samtidig glad jeg har et par uker til å bli enda bedre for jeg klatrer ikke akkurat i trærne enda.

Jeg er frisk :)))))

Ble sjekket av min venn kirurgen i går. Han var nokså sikker på at betennelsen i tarmen ikke var bort men der tok han feil. Jeg visste jeg hadde rett og ble så lettet. Har lenge påstått at betennelsen vil forvinne når de kobler meg sammen igjen og slik ble det. I skjøten av tykktarmen var det veldig trangt så jeg skal tilbake på kontroll i slutten av august. Min teori er at dette vil utvide seg av seg selv så tror det kommer til å gå veldig bra. Var helt utslitt i går så dagen ble ikke så bra som den burde. Sol og 25 grader i skyggen hjalp ikke til å fjerne ettervirkningene av et døgns fasting, to omganger klyster og kirurgens klemming og pressing på vonde sår. Men en god natts søvn hjelper på mye så dagen i dag blir nok bedre. Jeg har et mål om å gå to turer i dag pluss å trene med øvelsene jeg har fått hos fysiomannen. Har smerter i dag og så må passe meg for ikke å ta for hardt i. Jeg blir så lett overivrig til å nå mitt mål om å bli helt frisk. Litt mindre enn tre uker igjen til å nå det målet så opp og hopp unge dame, her skal det trenes

17.mai

17.mai er jeg så glad i. Det er en dag jeg feirer at jeg bor i et så godt land og røres til tårer av å høre nasjonalsangen. Derfor pleier vi å reise inn til Oslo og vinke til Kongen. Men i år måtte jeg melde pass.

Pyntet ute og inne med flotte flagg og hvite duker og så laget vi pølsefest for to. Senere på dagen kjørte vi til Ski og drakk kaffe og spiste bløtkake hos svigerforeldrene mine. En liten runde til Ski sentrum for å snuse på nasjonaldagsatmosfæren ble det også. Men Folketoget var akkurat passert så vi kjørte hjem igjen etter en liten stund. Har hatt mye vondt i dag og gruer meg til i morgen. Da skal som sagt kirurgen inn og sjekke sømmen der de koblet tarmen min sammen. Har tatt klyster i kveld men ikke med forventet effekt. Kommer en ny dose i morgen tidlig. Må time det riktig så jeg er ferdig med dospringing før drosjen kommer og henter meg klokken elleve. Håper jeg får sove i natt men er vel nokstå tvilende til det allerede nå. Gruer meg for mye og så er jeg litt sulten. En bitteliten wienerpølse nå hadde vært snadder men faster man så faster man......

Bedre og bedre

I går hadde jeg en fin dag og jobbet i hagen til langt på ettermiddagen. Ingen tunge løft og kun forsiktig luking. Har min mann som min forlengede arm. Vi er et bra team og fikk utrettet mye. Men gleden over at jeg var så mye bedre overskygger alt nå. Vi var og handlet og da kollapset jeg omtrent, men litt hvile og jeg var på plass igjen. Ser ut som jeg har funnet balansen nå. Jeg bruker ikke kompresser på sårene mine lenger og det har også hjulpet. I tillegg til alt så reagerer jeg allergisk på plaster. Nesten utrolig. Nå er det kun et sår som lekker og det er det de klippet hull i meg for å få ut tarmen til posen. Jeg bruker brokkbelte som støtte og synes det hjelper. Har tatt smertestillende sent på kvelden men ikke noe om dagen så det går fremover. Tenk nå kan jeg prompe, gå på do og dusje akkurat når jeg vil. Det er lenge siden det. Er det rart jeg smiler?

Lite sykehusbesøk

De siste dagene har jeg blitt mer og mer matt og uvel. I går våknet jeg i fin form og koste meg med frokosten min mann laget til oss. Etterpå vasket jeg opp og ryddet bitte litt. Sener lå jeg på kne og lukte i et av bedene. Hos naboen vrimlet det av folk som jobbet i hagen så det smittet. Da halve bedet var ferdig sjanglet jeg rett i seg og fikk feber. Frøs og frøs og varme røde roser i kinnet. Det ene såret var i tillegg blitt mye sårere og ømmere. Jeg har åpen retur til sykehuset så ringte for å få råd. De ville ha meg inn for å ta prøver av meg så plutselig lå jeg med sykehusskjorte i en sykehusseng på akuttmottaket. De tok et lass med blodprøver også med tanke på blpdforgiftning. Jeg har operet i tarm og med alle tarmbakteriene blir infeksjonsfaren stor. Mens jeg lå der så jeg for meg mulighetene for å måtte være tilbake på avdelingen et par døgn og fikk nesten panikk. Jeg vil bli frisk ikke nå og ikke være pasient. Heldigvis var prøvene fine så jeg kunne reise hjem. Kroppen min er så sliten at den reagerer med feber når jeg blir så utmattet. Men det vil bli bedre for hver dag om jeg bare sørger for nok hvile og vitaminer og slikt. Har sovet godt i natt så får prøve å ta det litt mer med ro i dag. Men jeg ønsker så inderlig å være frisk . Både for meg selv og for min mann. Det har vært 12 lange måneder nå.

Plutselig ble jeg grandtante til to :)

I går var en gledens dag. Da fikk jeg svar på min Facebookmelding til tantegutten min. Han er sønn til min døde bror Bård og har bodd i Sverige i mange år. Sist jeg så Thomas var i begravelsen til Bård og da fikk jeg ikke snakket så mye med ham. Det føles som en brikke i et puslespill er på plass og jeg er så utrolig glad. Han er blitt en kjekk ung mann med samboer og en datter på 1 år. Så nå er jeg grandtante til to små jenter. Thomas var tante sin gutt da han var liten så det kjennes helt fantastisk å vite at han har savnet meg også. Gleder meg til å bli mer kjent med ham fremover.

I dag sluttet jeg med de sterke smertestillende pillene. Endelig. Tok den siste i for halvannet døgn siden så nå er det over. Har fremdeles sår som skal stelles og smerter i operasjonsområdet. Men dette er et kjempeskritt fremover. Tror jeg feirer med et lit glass rødvin i kveld jeg.

Endelig er det langhelg og Erik er hjemme mange dager. Da er dagene mine så mye lettere så selv om det er meldt dårlig vær så ser jeg frem til denne helgen. Og 18.mai skal jeg på kontroll hos kirurgen. Ringte til Aker i dag for å bestille taxi til undersøkelsesdagen." Å ,det er deg som bor langt inne i skogen, ja det skal vi fikse" var uttalelsen fra sekretæren da jeg sa navnet mitt. Trygt å godt å bli ivaretatt på den måten.
Nå ønsker jeg å være mindre kvalm, eller ikke kvalm i det hele tatt. Da  blir jeg glad da:)
Ha en fin helg alle sammen

Zzzzzzzzz

Pillene slår meg helt ut så i dag våknet jeg ikke før klokken var nesten tolv. Var opp halv syv og tok en pille. Da rev smertene meg nesten i to og jeg sutret og gråt. Men da var det 20 timer siden sist pille så det går rette veien. At jeg sovnet i så mange timer etterpå er nok en blanding av at de begynner å bli for sterke og at jeg nok sov dårlig i natt pga smertene. Men akkurat nå har jeg det godt så da nyter jeg øyeblikket.
Følger spent med på aktivitetene i nabohuset. Det er en grønn bil parkert i gården i den satt det to kraftige arbeidsmenn som bar bøtter og verktøy ned til huset. Hva skal de gjøre der? Hm, dette må vi finne ut av. Den brasilianske svigermoren er ute i hagen og raker plenen. Det er overskyet men hun har tykk jakke og store solbriller på. I går spurte naboen oss om skigard gjerdet vi skal sette opp så det er snart prosjektstart. Han vil i tillegg sette opp sikringsgjerde rundt hundegårdene i tilfelle de klarer å stikke av. Dette gjerde vil ikke vi se så mye av hedigvis, for de er ikke akkurat pene.
I går så jeg absolutt siste episode av McLeods daugthers og i dag så jeg et reiseprogram fra Australia på TV. Lette å drømme seg nedover men Hellas frister mer.

Hjemme og nyter det...........

Turen hjem gikk fint og det var helt fantastisk å komme hjem. Huset var nyvasket og kjøkkenbordet pyntet med en stor bukett hvitveis og rosahvite roser i stuen. Jeg ble virkelig ønsket velkommen hjem. Men er mye slappere enn jeg hadde forventet. Første kvelden kollapset jeg omtrent på sofaen men nå er det mandag og jeg er fremdeles forferdelig slapp og sliten. Mulig det er de sterke smertestillende som sliter i kroppen. De regner jeg med å slutte med i morgen så kanskje jeg går bedre tider i møte. Har også fire vonde sår på magen som må vaskes og stelles en gang hver dag. Min mann sykepleieren er en engel og hjelper meg. Det er både ekkelt og litt vondt. Skal til undersøkelse på sykehuset om en uke.
Har mageknip fordi det er så trangt der de har sydd meg sammen i tykktarmen. Forferdelige smerter men det skal visst være slik og vil gi seg litt etter litt etterhvert som tarmen utvider seg igjen.
Uff for en syting og klaging på meg da :( Men er drittlei av å være syk og dagene er ulidelig lange. Sårlig disse to når Erik jobber overtid.
I dag har jeg trent og gått en liten tur slik jeg hadde planlagt. Været var grått og mye regn etterfulgt av snø og haglbyger. Nå skinner solen og det lyser nydelig av den lysegrønne bjørka og gresset som nå er ganske grønt. Så hvorfor sitter jeg og synes synd på meg selv ?

Nå reiser jeg hjem:))

Har sånn smått begynt å pakke kofferten. Jeg må være ute av rommet klokken 11 i morgen men drosjen henter meg ikke før halv fire. De skal stelle sårene mine og jeg skal til fysioterapeut klokken halv ett. Før det skal jeg lage ferdig enda et silkeskjerf og denne gangen uten aktivitøren. Jeg har malt det ferdig og krøllet det med grovsalt. I morgen skal det fikseres, vaskes og strykes.
Dagen i dag har vært helt anderledes enn de andre. Jeg var først hos legen som snittet opp kulen i såret. Kulen er blitt mye mindre men om den vokser igjen så skal jeg til fastlegen med den. Sårskyllingen av det andre såret avsluttes i morgen. Etterpå var jeg og fikk fotpleie og aromaterapi i 90 minutt. Ren nytelse.
Middagen i dag var soppsuppe, fiskegrateng og fersken med krem. Ganske godt. Etterpå var det en time avslapningsterapi. En fin og god dag.
Har mye mageknip og holder meg i nærheten av do. Krysser fingrene for at det går fint de to timene i drosjen i morgen. Men det får gå som det går for hjem skal jeg :))))

Nå har je jammen vørti mykje ber

På tide jeg kommer meg hjem før jeg blir miljøpåvirket av denne sterke dialekten. Mye bedre dag i dag og den plommestore klumpen har krympet mye heldigvis. Jeg gikk tur i formiddag da var solen fremme men det var kun 1 grad så gikk ikke den lengste turen. Senere var det fellestrim i peisestuen og så fysioterapeut før jeg malte silkeskjerf. Blir spennende å se i morgen hvordan det blir når det er ferdig.
Middagen i dag var kylling og potetmos. Veldig godt men resten av dagen har jeg vært på do så et eller annet ble ikke ønsket velkommen i mine tarmer. Kan være en reaksjon på alle pillene. Er bedre nå samme hva det var.
En av mine eldre venninner her fikk en trist beskjed i dag og har kun kort tid igjen å leve. Det gjør vondt så nå vet jeg enda mer at jeg må hjem og kjenne at jeg er frisk .
I morgen er det ikke trening med fysioterapeut for da er det sårstell, fotpleie, aromaterapi, dusj, avslapningsgruppe og så BINGO :)))))

Kald og hutrende dag

Hjemme snødde det i dag mens her var det delvis skyet med en iskald vind. Jeg har ikke vært ute i hele dag. Har faktisk vært i sengen det meste av dagen. I natt våknet jeg av en slags ulehyle lyd. Hørtes ut som noen gråt og det uroet meg så jeg ikke fikk sove. Sovnet da klokken ringte og gikk derfor sent ned til frokost.
En av damene med kreft ble hentet av ambulanse og jeg ble ikke så mye roligere av det. Trening hos fysioterapeut er eneste bevegelse jeg har hatt i dag. God trening og rett i dusjen til hårvask etterpå. Da jeg tørket meg fant jeg en plommestor klump i operasjonssåret. Sykepleier som skyllet drensåret og byttet bandasjer har satt meg opp til legetime på torsdag men håper det er bedre til da så jeg slipper å snitte i denne klumpen. Var hos legen tidlig i dag og han sjekket drenssåret. Det skal om mulig skylles de dagene jeg er her men jeg kan reise på fredag om jeg vil Og det vil jeg! Han trodde såret kom til å lukke seg snart. Får jeg feber eller frysninger så skal de ta blodprøve. Så nå kan alle være med meg og krysse fingrene for at den vonde klumpen minker kraftig så jeg får reise hjem.
Middag i dag var aspargessuppe med frisk asparges etterfulgt av lettsaltet torsk og så bringebær og friske jordbær med vaniljesaus. Jeg har det godt her.
Det kom tre nye i dag. Alle med veldig høy alder så nå tipper jeg at gjennomsnittsalderen på pasientene her er 83 år. Min unge alder trekker ikke så mye ned. Borddamen min er 62 så vi er de to yngste:))
Onsdag i morgen og snart fredda..........

Mandag og ny uke

En dag med trening i tre økter og full aktivitet til klokken tre i ettermiddag så dagen har gått fort. Til middag fikk vi hjemmelaget ertersuppe og tykke pannekaker. Spiste godt og håpet på reaksjon i tarmsystemet men venter enda.¨Det var god mat uansett. Jeg fikk også tatt blodprøve og CRP er nå nede i 16 mens den var 76 sist uke og nesten 300 på sykehuset. Ble selvsagt kjempeglad men liker ikke at de fremdeles skyller med kvinnekateter ca 4 cm inn i buken. Håper det er bare 3 cm i morgen. Onsdag skal vi ta en avgjørelse om jeg skal reise hjem på fredag eller ikke. Må jeg ha hjemmesykepleie til det dumme såret så blir jeg her.
Været i dag orker jeg nesten ikke nevne en gang. Det har vært snø i hele dag. Den legger seg ikke men luften var full av store flak i time etter time. Jeg gikk likevel en lang tur så er jo ganske stolt da.
I morgen er det en ny dag og håper jeg klarer være like aktiv da for nå vil jeg bli frisk!!!!!
Damene i salongen har sluttet å krangle men det er blitt mye negativ klaging fra tre kreftpasienter. Jeg skyr dem så mye jeg kan for de tapper krefter fra meg. Måltidene går som før med at Astrid og meg prater og de andre to er tause og ikke vil delta selv om jeg stadig prøver å dra dem med. Fleiper og tuller med dansken og han høye mørke. Godt å le litt :)))

Sol, søndag og besøk

Det ble som jeg fryktet en grusomt lang dag i går. Vi fikk festmiddag og jeg trente alene i gymsalen men ellers så sneglet timene seg fremover. Det snødde og blåste hele dagen så været hjalp ikke mye til heller. Sov ganske bra i natt med kun et anfall av smerte med pillebehov. I dag kom Erik på besøk. Det var så godt å se ha igjen at jeg måtte kjempe med tårene. Er så glad i den mannen:))) Etter en omvisning på "heimen" kjørte vi gjennom Raufoss og videre til Gjøvik. Her spaserte vi litt rundt i gatene før jeg valgte hvor vi skulle spise. Det ble kinarestaurant for jeg var klar for noe annet enn kokte poteter og saus. Herlig med annen mat og med skikkelig selskap. Jeg spiste med vilje mer enn jeg har gjort siden operasjonen. Der tarmen er sydd sammen er det ganske trangt og jeg får grusomme knipsmerter. Dette vil gi seg etterhvert som tarmen spiles ut men da må jeg spise mer så det blir tarminnhold nok. Tilbake på rommet fikk jeg flere kraftige anfall men Erik var her og passet på meg og smurte sårene mine og masserte beina mine. Han er min beste medisin og på fredag skal jeg hjem igjen til ham. Gleder meg utrolig.
Men først skal jeg være her i fem dager til og trene alt jeg orker og få sårstell.I morgen er det fellestur, fellestrim og trening med fysioterapeut.Tilsammen blir det trening en og enhalvtime. Vet ikke om jeg orker det hver dag men skal forsøke.
Nå er det kveld på "heimen" og alle er på rommene sine. Jeg skal dusje og så i seng hvor jeg ligger og ser TV til jeg sovner. Opp klokken 7 i morgen tidlig til en ny dag og en ny uke
God natt :)

Vant to gevinster på Bingo i går. Ukens høydepunkt:)))

1.mai

Her er "heimen" pyntet over alt med stearinlys og blomster i rødt, hvitt og blått. Og hvite duker og flagg. Middagen i dag er festmeny som består av røkelask og eggerøre til forrett, kalvestek til hovedrett og is med jordbær til dessert. Håper det er noe ekstra godt til frokost også. Men den er ikke før om en time.
I dag skal jeg trene på egenhånd med det programmet jeg fikk av russeren i går. Tror det blir trening med han høye mørke for han var redd for å trene alene. Snakket mye med ham og kona hans i går. De er begge på min alder og lette å prate med så håper hun kommer oppover i dag også. De yngste her nå utenom ham er noen og seksti. De fleste av dem har kreft uten annet håp om å forlenge livet. Sikkert derfor de samler seg rundt med som er så smilende og glad. Men det er ikke så bra for meg at de er så syke så må passe meg at de ikke suger energien fra meg. Han høye mørke har fått ny hofte og han danske har fått nytt kne. Dansken er på helgeperm som mange andre så det er enda mer stille her oppe nå. Vet det blir en lang dag så nå samler jeg mot og krefter for å gjøre den fin. At jeg begynner å kjede meg er jo et bra tegn dag

Fredag og helg

I går var en dag med vonde smerter men i dag våknet jeg uten smerte og hadde sovet tungt og godt. Endelig.
Våknet kl 2 av smerter men tok en pille og sovnet igjen. Da klokken ringte kl 7 ville jeg gjerne ha sovet videre men hadde avtale med russeren Miro til fysio klokken halv ni. En god frokost og nydelig kaffe etterfulgt av litt hvile på rommet og jeg var klar for å møte den digre russeren. Det ble trening det. Svetten piplet og jeg kjente hvor godt det var i alle musklene. At mannen har øyne til å drukne i gjorde treningen som en lek. Nå har jeg fått mange øvelser som jeg kan trene med på egenhånd i helgen. Supert.
I går kveld fikk jeg litt fnatt av rommet og kledde meg og gikk en tur. Det var sol og frisk vind men jeg hadde gode klær og lette sko og det var herlig å bevege seg. Forbi porten og videre nedover forbi ferista oge enda litt men så tok fornuften fatt og jeg snudde. Tilbake er det kun oppover bakke så jeg trengte resten av kreftene til å karre meg hjem. Neste mål er postkassene.
Nå skal jeg dusje og vaske håret før sykepleier kommer og skyller såret og bytter bandasje på resten av sårene. Klokken elleve er det fellestrim. Kanskje jeg orker den også i dag. Og på søndag kommmer kanskje Erik. Savner ham så det knaker :((((

Og plutselig ble alt bedre

Har ventet hele formiddagen på legen. Jeg måtte si fra meg fotpleien, fellestri og fellestur. Men endelig var turen kommet og jeg fikk fjernet stiftene og et einngrodd sting. Dritvondt. Tårene spratt og svetten silte men ut kom de og plutselig ble alt mye bedre. Nå har jeg avsluttet sprøytene og gått over på piller. Pillene er halvparten av sprøytene men det holder nå. Det er et kjempeskritt fremover og et synlig tegn på at jeg er på vei mot målet. Smertene er der enda men det var så utrolig godt å få bort stiftene. Beveger meg rundt i korridorene i sakte fart og ser sikkert ut som en av de andre gamle damene her. Men i dag kom det en høy mørk mann i passende alder. Så nå er det bare å rette opp ryggen og finne frem litt leppestift:) Og klokken fem er det Bingo !!!

Vondt

Er sliten og lei i dag. Har vondt hele tiden og i natt måtte jeg ringe på nattsykepleier for å få sprøyte.
I tillegg har jeg mageknip i ett sett så jeg befinner meg stort sett på WC. Vet at tarmen trenger tid til å venne seg til å jobbe men dette er vondere enn jeg orker. De bare må fjerne de klemmene i dag. Venter på legen nå og håper det beste

Snart natt igjen

Litt dumt at jeg er begynt å grue meg for natten men kanskje i natt vil det bli mye bedre. Hvis ikke så har jeg lovet alle og meg selv at jeg skal ringe på nattevakten for å få en sprøyte. Kanyler og utstyr er lagt klart her på benken. I morgen formiddag skal jeg til legen her på huset. Han skal se på stiftene og vurdere om de kan fjernes. De er såre vonde og stramme så blir en lettelse å bli kvitt dem.
Dagen i dag har vært grei. Jeg har hatt sårstell og fått tatt blodprøver. Vaktmesteren kjørte dem til Gjøvik sykehus. Ellers har jeg vært hos fysioterapeut og trent på benk en halv time. De var godt for stive muskler. Min fysio er en liten nett ung dame men de to andre er kjempedigre russere med grove stemmer. Ingen sier dem imot tenker jeg. Resten av uken er alle fysioene på kurs så da skal jeg trene på egenhånd og i tillegg være med på fellestrimmen sittende på en stol. Vi husker vel alle Trim for eldre med Morset Og kjøyr- trallalal la tralla la. Blir nok noe slik men jeg hiver meg på jeg. Har hatt mye vondt i dag så lite aktivitet ellers Men går trappen når jeg skal ned og nå smaker kaffen litt bedre. Mange små skritt i riktig retning dette.
Været her oppe har vært grusomt hele dagen. Det snødde så alle trær ble hvite og senere ble det tett tåke med mye regn. Altså ikke utevær i dag. Jeg hadde kaffe med Astrid og et par av mennene. Feriested ble diskutert og middag og kvelds hadde vi også en fin prat, Astrid og meg. Tora håper vi fikk fikset høreapparatene i dag så hun kan delta i praten. Hun minner om min bestemor og viser bilder av barn og barnebarn En herlig dame. Vår fjerde bordame Alfhild er også kommet mer på banen og den vonde barnehagekjemien er vasket helt bort. Men Alfhild har hatt så mye besøk at vi ikke har hatt henne til bords i dag. Skriver mye om bordsettingen men det er fordi det er dagens høydepunkter og hvert måltid tar lang tid.
De to andre unge damene spiser fremdeles på rommet. Strømpestrikkingen går fremover og nå er jeg begynt på hælen:) Og slik går dagene fremover i sakte tempo samtidig som jeg kvikner stille og rolig til.
God natt alle sammen

En lang natts ferd mot dag

Nettene er vonde. Jeg sovner for så å våkne av at smertene river i kroppen. Håper hver kveld at nå har det snudd nå blir det bedre. Og det vil det jo bli snart men jeg er utålmodig.Vet fra de tre andre operasjonene at jeg har store smerter lenger enn de fleste og at det går nesten 4 uker før det slipper helt taket. Men akkurat nå er det så grusomt vondt at det ikke er så mye trøst. Likevel kan jeg se bakover til den dagen jeg kom hit og se at jeg er mye bedre. Det er bare så laaaaaangt igjen.
I dag er det grått og kaldt her oppe så jeg dropper fellesgårturen. Pleieren kommer snart og skal stelle sårene mine og bytte bandasjer. I går kveld hadde jeg blødd gjennom så de måtte ta et ekstra skift da også. Tror ikke jeg får tatt stingene og klipsene likevel i dag så da vil heller ikke smertene slippe noe.
Klokken elleve skal jeg til fysioterapi og så er det kaffe og kaker i dagligstuen. Jeg drikker te og hopper over kaken. Kaffe smaker ikke sammen med pillene jeg får så det har jeg ikke drukket på nesten to uker. Ellers håper jeg å klare en liten spasertur eller to så jeg ikke blir sittende på rommet så mye.
I går ringte legen min på Aker. Han skal ringe igjen i dag da han bare fikk telefonsvareren i går. Han er så lei seg for min blålystur etter at de kastet meg ut fra sykehuset, sa han, og vil gjerne høre hvodan det er med meg nå. Det varmer med slik omsorg.

Det ble en lang dag

Har for mye smerter til å være i aktivitet enda men i morgen blir det bedre for da skal jeg ta stingene. Jeg er stiftet sammen med agraffer fra hofte til hofte. Det er som store stifter fra en stiftemaskin og de er begynt å irritere en del. Så jeg ser virkelig frem til å bli stiftefri. Stingene i det andre såret skal også tas men de kjenner jeg ikke noe til. De to andre sårene skylles med kateter og til slutt er det nye bandasjer på alle fire sårene. Hele operasjonen tar vel en times tid. Er vel egentlig ikke rart jeg har vondt når jeg tenker meg om. I løpet av morgendagen er det mulig jeg går over fra sprøyter til piller. Litt usikker enda for pillene er bare halvparten i styrke som sprøyten. Målet er å være uten noen piller når jeg kommer hjem og det skal jeg klare med forsiktig nedtrapping.
Dagen i dag har gått med til samtaler med sykepleier og fysioterapeut, sårstell, sprøyter og mat. I morgen skal jeg til fysioterapeut og begynne med forsiktig trening. Dropper felles gåturen i morgen også for her er det ett steg om gangen :)
Var på aktivitetsstua i dag men bestemte meg for å spare skjerfmalingen til senere og kjøpte meg strikkegarn i stedet. Nå strikker jeg strømper med latmannsmønster. Garnet er så kjekt at det lager mønster selv. Glimrende for en omtåket pasient.
Eller går livet sakte her på heimen. Eva har reist og Tora er kommet ved bordet vårt i stedet. Hun hører ikke et ord så dermed er den samtalen ut av døren. Men i kveld kommer Astrid tilbake fra handletur på Raufoss så da blir det mer liv. Vet dere, jeg er den eneste uten gåstol eller krykker. Jaja, jeg er jo den eneste under 80 år også. De andre to på min alder spiser på rommet. Jeg er for sosial så jeg menger meg inn med de andre og smiler og koser meg så godt jeg kan mellom rullatorene.

PS. Glemte å fortelle at jeg var ute på tur i ettermiddag. Gikk helt til porten uten at de sier dere noe. Men er kjempestolt. Nå er det kaffe og drøs :)))

Tilbake på rehab

Så var jeg tilbake her oppe på Pauslrud et stykke før Gjøvik. Blopdprøvene i går var fine så i løpet av en halvtime var jeg i taxien og på vei oppover igjen. En pakistansk sjåfør denne gangen som hadde meget bestemte meninger om det norske samfunn. Med og min hyggelige medpassasjer jattet bare med. Hvem orker slike diskusjoner mens smertene river i kroppen? Etterhvert tok hun og jeg over hele styringen og hadde det riktig så koselig mens han satt taus. Beklageligvis så skulle ikke hun på samme heimen som meg for henne var det liv i.
Da jeg ankom var det middag og jeg ble gledelig overrasket over å se at det var kommet tre damer og en mann på minn alder. Da senker vi gjennomsnittalderen betraktelig. Middagen var hjemmelaget elgkarbonader og fruktgrøt til dessert. Hoppet over desserten  men koste meg med elgkakene. Første gang i mitt liv men de smakte godt de.
Tilbake på hybelen min pakket jeg ut av kofferten og rigget opp pc. Nå sitter jeg og ser ut vinduet hvor solen skinner så fint på jordene mens jeg skriver. Gammelt men koselig rom. Kan høre det våkner til liv i de fleste rom så da regner jeg med at de fleste gåt til frokost tidlig. Frokosten er mellom halv åtte og halv ti. Da vet jeg at det blir servert nystekte brød, kokt egg, havregrøt og masse nydelig pålegg. Så kjenner faktisk at jeg gleder meg til mat og det er mange dager sidne nå.
I går ble jeg kjent med fire damer og har fått fast plass på bordet med mest action. Der er det litt dårlig kjemi  mellom to av besetningen. Litt sånn barnehagekrangling vet dere. Ved middagen der i går var det helt taus men nå er jeg der så til kvelds gikk praten livlig.Den ene damen reiser hjem i dag så da kommer en ny. Håper det er en med litt liv i . Nå får jeg stelle meg og gjøre meg klar til god frokost sammen med Astrid, Alfhild og Eva. Etterpå skal jeg male silkeskjerf. Ha en fin dag :)

Nå går det endelig fremover

En uke etter operasjonen fikk jeg plass på Paulsrud rehabiliteringssenter. Erik pakket kofferten min med meg i telefonen. Ikke lett jobb for ham men det klarte han veldig bra. Jeg var klar, for nå skulle det trenes så jeg er sprek som en unghest når vi reiser til Skiathos. Men en time før avreise kom legen og sa at jeg måtte vente til iallefall dagen etter fordi CRP ( senkning) hadde steget de siste to dagene. Kjempenedtur men sånn er det bare tenkte jeg og pakket ut igjen. Begynte å tenke på hvorfor senkning, som viser hvor mye infeksjon det er i kroppen, var steget. Hadde litt ømt og vondt i et sår der dreneringsslangen hadde vært og ba dem ta bakterieprøve. Da sykepleier kom inn til meg neste gang trodde jeg det var for å ta prøve men det var for å fortelle meg at jeg skulle reise likevel !!! Avdelingssykepleier og koordinator sa de måtte bli kvitt flere pasienter og en av dem ble meg. Likte det ikke for det var jo en grunn til at jeg ikke skulle forlate sykehuset enda men følte meg fin og ikke feber så pakket igjen og kledde meg i reiseklær. Til henne i nabosengen sa jeg at hun ikke måtte fortelle dem om hun slapp en fis engang for da ble det ut med henne og. Senere viste det seg at akkurat slik ble det.

Drosjetur i to timer til Gjøvik, med en svetteluktende og pratesyk drosjesjåfør anbefales ikke. Særlig ikke når man er nyoperert. Heldigvis var det en koselig medpassasjer som hadde fått påsydd fingen etter en ugrei vedkløyver.Og solen skinte fint.
Kom frem til senteret, fikk rom,spiste kveldsmat og ble syk.Maten var nydelig men pasientene veldig gamle. Jeg var satt opp til fysioterapitime på mandag men i helgen var det bare egentrening med turer. TV på veggen og en smal men god seng fristet siden jeg ikke var i form. Klokken var bare syv men jeg var sliten. Så begynte jeg å fryse. Forferdelige frostrier. Sykepleier kom og målte feber og da den fortsatte å stige utover kvelden ringte hun legen på Aker. De fryktet blodforgiftning så jeg fikk en to tur lang tur i ambulanse med blålys og høy hastighet.

Masse prøver ble tatt ved ankomst men feberen begynte å roe seg så faren var over. Men så utrolig redd jeg hadde vært og så alene. Nå var jeg trygge og slappet av. Etterhvert fikk jeg kommet opp på avdelingen igjen. Den avdelingen som det var så fullt at jeg ble kastet ut. Her fikk jeg enerom.Det var natt til lørdag og ute bråket Russen og jeg lå på gastroavdelingen på enerom. Helt utrolig.

I dag er det søndag og jeg er endelig begynt å føle meg bedre. Har hatt mye feber og forferdelige smerter. De skyller to sår daglig ved å stikke en slange inni dem og videre innover og skyller så med varmt saltvann.
Sårene er ikke så vonde nå og to typer sterk antibiotika knekker bakteriene der inne.I morgen får jeg svar på prøvene men regner med å reise oppover igjen etterpå. Her skal det trenes! Jeg skal få igjen kreftene mine for nå er det slutt på operasjonene. Endelig :)))

Jeg er hel igjen:))))

Operasjonen gikk akkurat som planlagt på fredag. Jeg fikk epiduralbedøvelse før narkosen. Etter oppvåkningen ble jeg kjørt opp på den nye avdeligen og fikk vindusplass på et tomannsrom med engen dusj og wc. Damen i nabosenga snakket ikke et ord norsk så det ble ganske taust, men hun var smilende og stille i dørene. Jeg har ikke så mange besøkende så hadde vel håpet på en koselig prat fra en medpasient. Epiduralen virket som sagt ikke. Det viste seg at den satt for høyt og jeg ble bedøvd i armer og hodet og ned til navlen. Hjernen ble ikke bedøvd men huden i hodet og det ble meget pulserende og ekkelt. Nedefor navlen hadde jeg nesten full følelse og det var nokså dumt siden det er der det to store operasjonssårene er. Intravenøs morfin ble redningen og det har fungert greit, Ikke smertefri men ganske smerteredusert. Kan ikke klage jeg da. Jeg har jo blitt hel igjen. Ingen pose på magen men en hel og fin tarm.

Det vil si at jeg fikk fjernet posen og tarmen ble hel men har fått to nye poser koblet på hver side av magen. I tillegg har jeg en ledning inn i ryggen som er koblet til en pumpe og en beholder i et stativ.Jeg har urinkateter, to store bandasjer,oksygenslange og intravenøsslange. Ser ordentlig syk ut med alt dette koblet på meg. Og en vel planlagt prosedyre for å flytte meg fra sengen og opp i stående.

I går kom det ny pasient i naboseng og hun prater!!! Møtte henne en uke før operasjonen på preop og da pratet vi lenge og alt mulig så dett kunne ikke vært bedre. Tror hun er enig i det hun også. I dag fjernet de den ene slangen og dermed ble det en pose mindre. Jeg har også blitt kvitt oksygenslagen men alle andre koblinger er der. Hadde besøk av datter til Erik og kjæresten i går. Det like jeg fordi det bel et avbrudd i min lange dag og fordi jeg trives godt sammen med dem. I dag kommer Erik en tur innom etter jobb. Men han er sliten da og blir aldri lenge. Det er de eneste besøkende jeg har så gjett om jeg er glad for alle hilsener på mail, mobil og Facebook. Tusen takk alle sammen. Har sagt det så mange ganger før men sier det igjen, det gir meg så mye glede og krefter å vite at noen bryr seg.

Nå er det snart middagtid her på avdelingen men i dag er det ikke noe spisende for meg så jeg ber om havregrøt jeg. Klarer ikke spise så mye som de vil jeg skal. Blir mett av 5 ss suppe. Skulle ønske det var skil senere også;men nå tren ger jeg all næring jeg kan få i meg så må spiser mer.

Operasjonsdagen

Tenk at dagen endelig er her. Jeg har vært så redd for at noe skal gå galt så operasjonen blir utsatt at jeg har brukt all min energi til å la vær å bekymre meg. Og så har jeg gruet meg så forferdelig til alt det vonde jeg skal gjennom. Har hatt en nokså lik operasjon for en del år siden så vet hva jeg går til. Den gangen fjernet jeg livmoren fordi jeg hadde så store muskelknuter. Min venn kirurgen vil visst skjære der dette gamle arret er. Viktig at jeg får beholde den fine runde magen uten sår. Det er jo snart bikini sesong eller dvs badedrakt da for min mage skal ikke blottes. Jeg skal kose meg med den helt alene og nyte at det ikke henger pose der.
Men tilbake til operasjonsdagen. Det er altså i dag!!!!! Jeg er veldig rolig og ikke stresset i hele tatt så nå er jeg tilbake som den sterke meg. Liker meg bedre slik for nå styrer jeg showet og ikke bare sitter og henger med hodet. Blir en fin dag i dag. Kjenner det på meg. Og jeg er i trygge hender hos Arne kirurg og alle damene. Jeg begynne å kjenne dem nå og det beste er at de kjenner meg og mitt litt unormale smertemønster.
Jeg har dusjet, vasket hår og stusset kroppshår slik rutinene er. Nå sitter jeg ferdig kledd og drikker to bokser næringsdrikke til jeg nesten blir kvalm. Vi kjører snart til sykehuset hvor jeg skal ta blodprøve før jeg går til operasjonsavdelingen. Der får jeg seng, lange fine støttestrømper og sykehusskjorte og så er jeg plutselig pasient igjen. Så skal de sette inn en veneflon og det er like spennende hver gang om de finner en brukbar åre. Mine har begynt å gjemme seg og det kan jeg forstå. Nok er nok.
Jeg blir kjørt inn til operasjonssalen i seng men legger meg operasjonsbordet selv. Det er en smal og myk benk og jeg er omringet av 8-9 pleiere. de vrimler rundt hodet på meg som smilende veps mens de forklarer meg hva de gjør. Litt trygt og litt nifst for alt skjer liksom på en gang. men de er så rutinerte og samkjørte at jeg slapper helt av. Så kommer anestesilegen og setter epiduralnålen inn i ryggen min. Nå vet jeg at dette ikke er vondt så gruer meg ikke. I løpet av denne prosedyren får jeg diverse medisiner og intravenøse væsker så det går i ett og plutselig så sover jeg. Hva de gjør med meg da er jeg glad jeg slipper å se. Litt sånn slaktebenkfølelse tenker jeg.
Send meg alle gode tanker i dag for dette skal gå bra. Nå skal jeg bli hel og frisk og alt skal bli bra.....

Dagen før dagen

Da er jeg i gang med forberedelsene:
klokken 7: Frokost
klokken 10: Magnesium cocktail
klokken 14: Ny cocktail
klokken 16: 1,5 liter Dansk tømming
klokken 20: 4 bokser Preop næringsdrikke
klokken 05 i morgen: 2 bokser Preop næringsdrikke

Dagen i dag skal jeg bruke til å vaske og rydde litt. Har en slags barnesykdom at jeg alltid må reise fra et ryddig hus selv om det bare er for noen dager. Og så skal jeg selvsagt pakke ferdig sykehusbagen : PC, mobiltelefon, bøker,kryssord, McLeod DVD, tøfler og toalettsaker. Resten av tiden blir jeg å finne på do. Slike tømmeregimer tar timesvis og jeg skal tømme via en pose så det er mye styr og stell. Har forberedt alt så det går nok på et vis. Skal spare dere for detaljene om bandasjeutstyr etc :)))
Tenk nå er dagen her. Jeg har ventet siden oktober så nå føler jeg meg helt hyper av forventning, glede og engstelse.

Del to:
Tror første coctail tømmer magen alene men må få i meg resten også. Er kvalm og fryser og synes ikke det er så veldig kjekt akkurat nå. Om en time er det neste dose og gruer meg allerede. Ikke fordi det smaker så vondt men fordi det gjør så vondt. Uff og uff.......

Del tre:
Sliter meg gjennom minutt for minutt. Jeg er kvalm som om jeg skulle være dobbel sjøsyk. Og enda står det 1,5 liter Dansk saltvann på programmet.

Del fire:
Fyttigrisen så grusomt:((( Enda  6 dl igjen av 1,5 liter saltvann. Klarer jeg dette ?

To be continued...........

En vond dag som ble så fin

Selskapet i går gikk veldig bra og jeg koste meg og slappet av. Men det ble mange timer og jeg som har slik stålkontroll på kroppen kniper igjen alle indre organer så ikke luft eller annet slipper ut i posen. I følge legen ikke mulig men min tarm lystrer meg likevel den. Til slutt blir det nesten krampe der inne og med en mistenkt nyrebetennelse i tillegg ble det nokså ubehagelig for meg. Gikk rett til sengs og sov i tre timer.
Dagen i dag startet dårlig med bankende hodepine og vondt i alle kroker av kroppen. Flyttet dyne og pute inn i sofaen og flyktet inn i en tåpelig film. Jeg hadde så mange planer for dagen og været var nydelig så jeg ble nokså lei meg. Skal være syk i mange uker fremover så denne siste dagen trengte jeg. Men så slapp smertene taket og jeg fikk i meg litt mat. Helt herlig. Så fantastisk at dagen likevel ble så fin. I morgen er det pakke og tømmedag så den blir ikke bra samme hvor mye solen skinner.
Takk for alle hilsener på mail og Facebook. Spesielt takk til Torill på Sola og Torill i Oslo for gode ord.
Skulle ønske jeg klarte å sette ord på hvor mye det betyr for meg med den støtten jeg får av dere alle. At noen tenker på meg og bryr seg om hvordan jeg har det er min beste medisin. Hold ut med meg litt til så er jeg snart oppe og går igjen. Kjempeklem til dere alle fra meg:))))

Er så sliiiiiiiiiten

Jeg vet det er kun et par dager igjen og at det snart er over men jeg er så sliten at jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut. Har vondt hele tiden og er lei meg. Tror både kropp og sjel har fått nok nå og så vet jeg hva jeg skal gjennom av smerter før alt blir bra igjen. har ryddet og kaster stomiposer, plater, tetningsmiddel, posedeo, bleier, bind,osv. Har bare tatt vare på akkurat nok til å klare meg til bandasjeskift fredag morgen klokken 05:00.
Prøvde å jobbe i hagen i dag men det ble dårlig. Orker ikke bøye meg pga smertene og er så slapp at jeg tror batteriet er helt utladet. Har noen en ladekabel til låns? Så nå sitter jeg her og synes synd på meg selv  med røde kinn fra solen, poser under øyene og et trist smil. Stakkars meg da:)))
I morgen skal jeg til tante Gerd i 85 års dag, Det er hennes danske datter og svigersønn som lager fest så det kan bli et festlig lag med god mat og drikke. Det er formiddagsselskap og jeg reiser kl 11 så da går hele den dagen. Skal bli godt med en avveksling